– Dette er en serie som er regnet som en rimelig form for racing, basert på italienske biler i vanlige produksjonsmodeller som er eldre enn 15 år, forteller arrangementsansvarlig for Corsa Italiana, Olav Barhaugen til NRK.no.
Siden 2007 har bilentusiaster med en forkjærlighet for det italienske vært samlet fem helger i året for å kjøre om kapp på bane. Denne helgen foregår de siste løpene for sesongen på Rudskogen i Rakkestad.
– Her kan alle være med. Det som kreves er at du har en lisens for å kjøre hastighetsløp, og det er en lisens som det er forholdsvis overkommelig å ta, fortsetter Barhaugen.
– En spesiell sjarm
En av dem som har vært med på Corsa Italiana siden starten er 70 år gamle Anders Lorang. Han har vært opphengt av italienske biler i en mannsalder.
– Jeg har hatt både tyske og franske, men jeg har vel totalt hatt mellom 250 og 300 italienske biler opp gjennom årene. De har alltid fungert for meg, jeg har aldri klart å kjøre de i hjel, sier Lorang.
– Disse italienerne har motorer som liker turtall, de liker å kjøres. Er du da glad i å kjøre bil så er det noe spesielt. De har en sjarm som veldig mange biler mangler.
I racingserien har han hele tiden kjørt en Autobianchi, med visse modifiseringer.
– Vi har byttet motor med en Fiat Punto-motor på 1242 kubikk som vi da har trimmet og endret etter alle kunstens regler. Nå har vi fått 122 hestekrefter ut av den. Det er ganske optimalt.
- Les også:
Drømmer om Hockenheim
Selv om Lorang har hatt nesten seks ganger så mange italienske biler som antall år han har kunnet kjøre bil, er det ikke bare kjøretøyene som fascinerer ham ved «støvellandet».
– Mat, vin og levesett. Italienere vet å sette pris på livet, og det setter jeg også pris på, sier han med et smil.
Og drømmen hans er å få kjøre Autobianchien sin på bane ute i Europa, nærmere bestemt i Tyskland.
– Planen er at vi skal bygge opp den jeg har nå til å kjøre på Hockenheim, det har alltid vært en drøm så det håper jeg å få til.
– Sånt må man gjøre før man blir for gammel, vet du, legger Lorang til med glimt i øyet.
- Les også:
– Plastikk, heder og ære
Deltakerne i Corsa Italiana kan ikke vente seg å bli rike av å være med i løpsserien.
– Det er plastpokaler, heder og ære, sier arrangementsansvarlig Olav Barhaugen.
– Sammenlagt for sesongen er det en litt finere pokal, og vi har også en vandrepokal som går rundt. Hvis du har tre napp i den så får du den til odel og eie.
Men så er det heller ikke premiene som motiverer Anders Lorang og de andre bilfrelste.
– Hvis du ser på min gode kollega der, så ligger vi og sloss i serien. Vi ligger på første og andreplasser hele tiden, og han skrur på bilen min og hjelper meg med at den skal gå så godt som mulig til enhver tid.
– Det er det forholdet vi har her i Corsaen. Selv om vi er konkurrenter på banen, er vi gode venner også der. Holder oss unna hverandre, ikke platekontakt, og hjelper hverandre, sier 70-åringen.