NRK Meny
Normal

Fenomenet tar av i Norge

Bønder går nye veier for å redde norske gårder, og nordmenn står i kø for å være med.

Flere vil drive gårdsbruk på si.

VIL DELE: Karianne Hjørnevik Nes og ektemannen Inge Stene Nes trenger hjelp til å ivareta gården sin.

– Nå tok jeg den lette enden, så nå blir det nok litt tungt for deg, smiler Inge Stene Nes til Haukur Sigurdsson i det de bærer bort en tung trestamme fra plassen der et nytt drivhus skal ta plass.

Vi stuper i seng hver kveld, og da er det ikke alltid lett å tenke på utviklingen av gården. Det trenger vi andre til å hjelpe oss med

Karianne Hjørnevik Nes

Haukur er en av flere nordmenn som har kjøpt seg en andel i en gård for å få smaken på livet som bonde, og interessen for andelslandbruk bare øker og øker.

– Dette er en grei måte å oppfylle ti prosent av småbruksdrømmen, sier Haukur lattermildt.

– Tiden strekker ikke til

I fjor var det registrert 15 andelslandbruk her i landet, i år er det ventet ti til, ifølge Norges Bondelag.

Andelslandbruk er en form for gårdsdrift som kanskje er det nærmeste du kan komme å være gårdbruker, uten å være det.

Kjernen i ordningen er at forbrukere kjøper andeler av gårdens produksjon, for eksempel for ett år av gangen, og deler derved risikoen for årsvariasjoner i avlingene.

– Her ser vi for oss at det skal bugne av grønnsaker, peker Karianne Hjørnevik Nes. Hun og mannen Inge har bestemt seg for å dele gården sin med andre, for å drive gård i dag betyr tøffe tak.

– Vi har en urban gård og vi kan ikke ekspandere mer, så da må vi få inn folk. Nå bor det 110.000 mennesker på en radius av tre mil og vi vil dele gården med noen av dem. For oss strekker ikke tiden til med tre unger og jobb. Så hvis vi skal skape noe her på gården, så er andelslandbruk et godt konsept, forklarer hun.

Karianne Hjørnevik Nes

KORTREIST MAT: Karianne Hjørnevik Nes sitt siste prosjekt er en bakerovn. Ideen er at andelseierne skal få bake sitte eget brød av korn på gården.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Gården er Kariannes barndomshjem og siden de ikke kan bygge ut, er det begrenset hva de kan gjøre.

– Et slik konsept gjør jo at man har noen å fordele risiko og ansvar med. Hvis det er 40 som er med på å betale, kan man jo satse. Andelslandbruk er en veldig god forretningsmodell som gjør at vi kan sette i gang, forklarer hun.

En andel kan variere i pris, men ligger ofte fra mellom 2–4 tusen kroner.

Lange ventelister

Familien vil dele på alt.

– Vi vil at folk skal få bruke alle våre ressurser. Vi har skinn, sauer, bakeri og omgivelser vi håper folk vil sette pris på. Så det blir spennende å se hva dette andelslandbruket etter hvert blir, smiler hun.

De har bestemt seg for å starte pent med 40 andelshavere, og etter hvert øke til 2–300 i årene fremover.

Det største andelslandbruket her i landet ligger i Bærum og har 340 andelshavere. Der står det 564 på venteliste.

Hos familien på Nes gård har pågangen vært stor. Nærmere 70 har meldt sin interesse.

– Samtlige landbruk har ventelister, og da vi bestemte oss for å starte opp her, var det tydelig at mange som visste hva dette var. Det var også tydelig at de visste at det er ventelister. For mange spør, får jeg plass, får jeg plass, ler bonden.

Haukur Sigurdsson og Inge Stene Nes

NOK Å GJØRE: Haukur Sigurdsson er ikke redd for å ta i et tak på gården til Inge Stene Nes. Her skal det bli drivhus til tomater.

Foto: Anette Torjusen / NRK

Som andelseier er du med på å bestemme selv. Du kan påvirke hvilke grønnsaker som skal dyrkes og hvordan det skal gjøres.

– Det er så mye energi. Vi har allerede fått en kjernegruppe på åtte personer som er så engasjerte. Det er ikke bare det at de viser engasjement, men tror du ikke de kom her i går for å rydde baksiden av låven for trær slik at vi kan få drivhus til tomatplantene, sier hun entusiastisk.

Men noen sorter kommer de ikke utenom.

– Vi legger frem et forslag, men det er andelseierne som bestemmer hvilke grønnsaker vi skal ha her. Vi skulle egentlig ha 15 sorter, men må jo også ha med knutekål, smiler hun.

– Stuper i seng

Både hun og mannen sier dette vil gi dem mindre å tenke på.

– Halvparten av dagens kornbønder jobber deltid og vi må ha en økning på rundt 100 mål hvert år bare for å dekke opp prisøkningen. Da sier det seg selv at man må finne på noe nytt, forteller Inge Stene Nes.

Han sier alt fokuset på superbonden som skal gjøre alt, ikke alltid er like lett å leve opp til.

– Vi skal levere korn til det ganske land, og da er det ikke like lett når så mange er deltidsbønder. Derfor er det viktig å ha en annen verdiskapning også, sier han.

For det er ikke alltid enkelt å være kreativ når man er travel.

– Vi stuper i seng hver kveld, og da er det ikke alltid lett å tenke på utviklingen av gården. Det trenger vi andre til å hjelpe oss med, skyter kona inn.

Utbredt fenomen i flere land

Andelsjordbruk er et utbredt fenomen i USA, England, Nederland og Tyskland. Det å engasjere seg i en andelsgård ses på av mange som en måte å omsette egne holdninger og verdier til praktisk handling.

Gjennom andelsgården får de tilgang til lokalprodusert, ren, fersk og variert mat. Mat som er produsert med tanke på rettferdighet, miljø og dyrevelferd.

Ifølge Telemarksforskning har andelshaverne fått mer interesse og kunnskap for landbruk og matproduksjon. I tillegg har de fått mer håp og tro på en mer bærekraftig fremtid.

De har også økt sitt forbruk av økologisk mat og av økologiske grønnsaker.

Karianne og Inge kommer til å starte med grønnsaker i åkeren de mener er den største verdien vi har.

Haukur Sigurdsson

FRITID: Haukur Sigurdsson jobber i Nordsjøen og har litt tid når han er hjemme til å hjelpe til. Han er en av andelseierne på Nes gård.

Foto: Anette Torjusen / NRK

– Dette er gullet vårt. Det er her vi skal legge grunnen for produksjonen som stryker økonomien på gården. For oss handler dette også om jordvern. Jorden er gullet vårt.

Haukur Sigurdsson jobber i Nordsjøen og har litt tid til overs. Den liker han å bruke på blant annet jordbruk. Han ser for seg å dyrke tomater i drivhuset han er i ferd med å rydde plass til på gården til Nes-familien.

Selv om han har både hus og hage selv, ville han og kona være med på andelslaget til familien Nes.

– Her kan jeg være med og hjelpe til med å gjøre ting på en bedre måte. Jeg har litt ekstra tid, så dette er både sosialt, samtidig som man får noe til. Jeg gleder meg, smiler han.

– Spennende

Leder av Østfold bondelag, Martha Mjølnerød, sier hun ser at denne trenden øker og hun kjenner til flere gårder som nå åpner for andelsdrift.

Leder i Østfold Bondelag Martha Mjølnerød

ØKER: Martha Mjølnerød i Østfold bondelag, Martha Mjølnerød, ser at trenden øker og synes det er positivt.

Foto: Birger Kjølberg / NRK

Hun synes denne utviklingen er svært positiv.

– Jeg synes det er veldig spennende at folk er interessert i å dyrke sin egen mat og drive gård uten at man er gårdeier.

Hun liker at ideen om at flere får muligheten til å være med på matproduksjon i bynære strøk. Ikke minst kan det også gi en økonomisk gevinst til bøndene.

– Den som legger ut jordene sine må tenke økonomi, og da er det interessant at flere vil kjøpe seg inn i gårdsdriften, sier hun.

SISTE NYTT FRA ØSTFOLD: