Østfold-kommunene bosatte langt færre flyktninger enn de ble bedt om i fjor. Til sammen ble kommunene oppfordret om å finne hjem til 435 flyktninger. Bare 229 flyktninger fikk nytt bosted i Østfold i fjor. Men Sarpsborg skiller seg ut.
– Jeg tror det henger sammen med at vi over flere år har hatt gode planer for mangfold, inkludering og likeverd, mener rådgiver Flemming Johnsen i Sarpsborg kommune.
Boligmarkedet får skylden når Østfold-kommunene ikke tar imot så mange flyktninger som de blir bedt om. Sarpsborg kommune sparer seg for en del av boligproblemet ved å be flyktningene finne bolig selv.
– Har du klart å flykte jorda rundt, klarer du kanskje å finne deg en bolig i Norge selv også? Det som ligger til grunn for at vi kan gjøre det er at vi bosetter først og fremst de flyktningene som har nettverk og familie i Sarpsborg, sier Johnsen.
Bosatte ingen flyktninger
Sarpsborg ble bedt om å bosette 60 flyktninger i fjor. Resultatet ble 59. Med det skiller kommunen seg ut i statistikken for Østfold-kommunene. De fleste kommunene tar imot langt færre enn det Integrerings- og mangfoldsdirektoratet ber dem om. Fire av kommune bosatte ikke noen flyktninger i fjor, Hobøl, Trøgstad, Aremark og Rømskog.
– Det handler ikke om at Trøgstad kommune ikke vil ta imot. Vi har tatt imot hvert år fram til nå, og vi har også et kommunestyrevedtak om at vi skal ta imot fem flyktninger i 2015. Vi er nødt til å bosette dem på en god måte, sier ordfører Ole André Myhrvold i Trøgstad.
Pengespørsmål
Sarpsborg kommune får mellom 40 og 50 millioner kroner fra Staten til bosettingsarbeidet. Flemming Johnsen mener det er veldig vanskelig å si om bosettingen lønner seg for kommunen.
– Aksen mellom Oslo og Göteborg er et trekkplaster for store grupper av innvandrere. Da er det dumt av Fredrikstad og Sarpsborg å ikke bosette dem fra starten og få de pengene, i stedet for å bosette dem etter noen år og la en annen kommune få alle pengene, mener Johnsen.
