Advokat mener strafferabatt skjer hyppig

Harald Otterstad er fast forsvarer i Sarpsborg tingrett og Borgarting lagmannsrett. Han har jobbet som advokat siden midten av 80-tallet og ser en tendens til at sakene hoper seg opp.

– Det kan være vanskelig å planlegge fremtiden sin for dem som venter. Det er også bedrøvelig hvis noen som har vært utsatt for noe må vente i vinter og vår før saken kommer opp for retten, sier han.

Domstolene må spare penger som følge av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, som er innført for alle statlige virksomheter. Domstolene har hatt stillingsstopp siden 2015. Det har ført til at norske domstoler ikke leverer i tide.

Bakgrunn: Dommere slår alarm om domstol-køene

Går ut over alle

Hans Christian Nygaard Wang er advokat og fast forsvarer i Halden tingrett. Han har ofte saker som gjelder grensekriminalitet, og mange av hans klienter er utenlandske.

– De må vente i varetekt inntil saken kommer opp for retten. De har ikke samme mulighetene som en soningsinnsatt har i et fengsel. De sitter i en varetektsavdeling hvor de har få muligheter til aktiviteter og utetid.

Wang poengterer at det også går ut over familiemedlemmer.

– Familiemedlemmer lider under dette. Som forsvarer for klienter med utenlandsk opprinnelse er jeg ofte i kontakt med familien i hjemlandet, og opplever hvor mye usikkerhet og angst de har, sier han.

Strafferabatt

Otterstad sier det nærmest har blitt normalt å gi strafferabatt som følge av lang saksbehandlingstid.

– Jeg opplever at jeg har en sak eller to i uka hvor tidsperspektivet er et moment som blir påpekt. Jeg vil nesten si at det er vanlig å påberope forsinkelser og lang saksbehandlingstid til støtte for et annet resultat enn det normalt ville blitt, det skjer hyppig, sier han.

Skjevfordeling

Justispolitisk talsmann i Frp, Ulf Leirstein, innrømmer det blir en skjev fordeling når politiets ressurser øker.

– Jeg skjønner frustrasjonen og bekymringen. Jeg mener vi skulle hatt mulighet til å gi mer midler til domstolene. Vi har styrket politiet betraktelig, så de produserer flere saker slik at flere potensielle kriminelle skal frem for en domstol. Da hoper det seg opp når domstolene ikke har fått tilsvarende økning.

Leirstein er klar over at lang saksbehandlingstid er en påkjenning for involverte, og sier at regjeringen blant annet har bevilget 200 millioner kroner til digitalisering for å gjøre domstolene mer effektive.

– Vi skal innføre det som kalles «lyd og bilde» i norske domstoler. Det vil blant annet bety at flere som sitter i varetekt kan avgi forklaring fra der man sitter, fremfor å bli transportert til domstolen. Vi gjør en del ting for å effektivisere. Men vi ser at det har blitt en flaskehals i domstolene.