Pengemangel gjør at norske domstoler ikke leverer i tide

Halvparten av norske domstoler leverte ikke ferdige dommer innen fristene som Stortinget har satt. 32 av de 66 tingrettene i landet klarte ikke å behandle saker innen tidsfristene. Ingen av lagmannsrettene overholdt fristene.

De rakk altså ikke å behandle straffesaker innen tre måneder eller sivile saker i løpet av seks måneder i 2015.

Trang økonomi og stillingsstopp gjør at det kan bli enda lengre saksbehandlingstid i år.

Artikkelen fortsetter under

• LES OGSÅ: Sommel gir sexforbrytere lavere straff
• LES OGSÅ: – Rettsvesenet bruker for vanskelig språk

– Akutt behov

– Vi ser en utvikling mot at nesten alle domstolene vil være utenfor kravene som Stortinget setter. Det vil ha negative konsekvenser for brukerne av domstolene, sier direktør for Domstoladministrasjonen Sven Marius Urke til NRK.

– Domstolene må få tilført ekstra ressurser fra politikerne, ellers kommer saksbehandlingstiden til å fortsette å gå opp.

Urke mener det er akutt behov for flere dommere og at det gjelder i alle domstoler unntatt Høyesterett, det vil si i lagmannsrettene, jordskifterettene og tingrettene.

– Og det gjelder over hele landet. Det er andre gang på fem år at Domstoladministrasjonen som krisetiltak må innføre stillingsstopp, sier han.

– Rettssikkerhetsproblem

Ifølge Urke er ikke problemet verst for retten – det er verst for folk flest. Et rettssikkerhetsproblem, mener han.

– I en straffesak er det veldig viktig at den tiltalte får avgjort raskt om personen er skyldig eller ikke skyldig, slik at han eller hun får lagt dette bak seg, sier Urke.

Også generalsekretær Merete Smith i advokatforeningen er urolig over utviklingen, og mener det er veldig alvorlig hvis saksbehandlingstiden i domstolene går opp.

Hun mener norske politikere tar det for gitt at det fremdeles skal gå bra i norske domstoler.

– Norske dommere klager sjelden. Så jeg tror at politikerne må ta innover seg at skal vi fortsette å ha en like bra rettsstat og domstol som vi har nå, så må de bevilge mer penger, sier hun.

Artikkelen fortsetter under bildet

Lover mer penger

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) er andre nestleder i justiskomiteen. Han erkjenner at det var politiet som stakk av med mest penger denne gangen.

– Det er ikke tvil om at det har vært mer fokus på andre deler av straffesakskjeden, og at domstolene dessverre ikke nådde godt nok opp.

Derfor ønsker han også at det kommer mer penger til domstolene i de neste års budsjetter.

– Jeg kan i alle fall love at vi gjennom merknader med flertall bak i Stortinget har lovt at det skal komme mer penger til domstolene. Dersom justisministeren i en mindretallsregjering ikke følger opp flertall i Stortinget, vil det være særdeles uklokt, sier han.