– Politi og tollvesen har fått mer ressurser for å avdekke grensekriminalitet. Vi har den samme dommerbemanningen som i 2008, men færre saksbehandlere. Det er en betenkelig og negativ utvikling, sier Bjørn Haaland.
Han har vært sorenskriver i Halden siden 2008. På de årene mener han arbeidsmengden er doblet.
Og det er ikke bare i Halden utviklingen går denne veien. I 2016 kom det inn 86.046 saker til norske domstoler. Det er det høyeste tallet noensinne, og 2063 flere saker enn året før.
Domstolene sliter med holde unna. Ved utgangen av året var antall ubehandlede straffesaker det høyeste siden 2005.
Må gi strafferabatt
Mens politiet ansetter flere politifolk, har domstolene hatt stillingsstopp siden 2015, og de skal spare 16,5 millioner kroner i år.
Økt aktivitet hos tollerne, betyr mer arbeid for Halden tingrett.
Foto: Heiko Junge / NTB scanpixDirektør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, mener konsekvensen blant annet er at flere kriminelle får redusert straffene.
Direktør i Domstoladministrasjonen, Sven Marius Urke, håper nå å gi et tydelig signal på at domstolene sliter.
Foto: Domstoladministrasjonen– Vi har ikke all statistikken, men ser at noen domstoler, for eksempel på Romerike, må gi strafferabatt på 30 prosent av sakene fordi de har for lang saksbehandlingstid, sier han.
«Alle» saker haster
Sorenskriver Haaland peker på at pågangen hos domstolene gjør at samfunnet bruker mer penger på andre ting, for eksempel varetektsfanger.
Men aller verst er det for dem som må vente.
– Barnevernssaker og barnefordelingssaker bør helst gå fort med hensyn til alle involverte. Så er det unge forbrytere som bør bli ferdige med saken og få lagt den bak seg, og det er voldtektsofre som ikke bør vente i månedsvis. Alle sakene har store menneskelige omkostninger, sier han.
Les også:
Tror på effekt av digitalisering
Ingen fra Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å stille til intervju, men statssekretær Torill Ulleberg Reynolds (Frp) skriver i en e-post at de er opptatt av saksbehandlingstiden.
– Domstolene skal ikke bli en flaskehals i årene som kommer. Regjeringen har derfor lagt til rette for digitaliseringssatsing. Siden regjeringsskiftet er det bevilget omtrent 200 millioner kroner til IKT-investeringer.
Det som spares inn når juryordningen avvikles, vil ifølge Reynolds bli beholdt innen domstolene. Hun poengterer dessuten at domstolene har fått færre oppgaver.
– Det er bevilget om lag 40 millioner kroner til styrking av domstolene siden 2013, og anslagsvis 18 millioner er frigjort som følge av at ansvaret for tilrettelagte avhør er overført til politiet, skriver hun.
Sven Marius Urke i Domstoladministrasjonen setter pris på tiltakene, men sier det ikke er nok.
– Situasjonen er skapt av økt antall straffesaker som er en følge av regjeringens satsing på straffesakskjeden. Men nå må det satses på domstolene som ledd i den kjeden, sier han.
