Natt til første påskedag ble det registrert kulderekord flere stedet i fjellet i Sør-Norge, og tirsdag kveld er det ventet isglatte veier.
På tross av at vi er inne i den andre vårmåneden holder vinteren fortsatt fast. Gradestokken holdt seg på minussiden over lang tid.
– Selv om det blir varmere, så vil været fortsatt være tilfeldig. Vi ser at varmerekordene kommer oftere, og at kulderekordene kommer sjeldnere. Så mest sannsynlig vil vi få varmere vintre i årene som kommer, og det vil komme varmerekorder om vinteren, sier professor Tore Furevik i oseanografi på UiB og Bjerknessenteret.
Mer ekstremkulde?
Professor Tore Fyrevik mener årets kalde vinter er en tilfeldighet, og at man i årene fremover vil få varmere vintre.
Foto: Arkivfoto: UiBDet er usikkerhet rundt om kulderekordene også vil bli flere i vinterne som kommer. Forskerne er uenige om økt ekstremvær vil føre til mer ekstremkulde.
– Ser man på gjennomsnittsvinteren, så blir den varmere. Forskerne mener vi vil få større oppvarming om høsten og vinteren, sier Furevik.
Mars var en uvanlig kald måned, sammenlignet med normaltemperaturene for årene 1961 til 1990. Temperaturen har stort sett ligget mellom 2 og 4 grader under normalen.
– Det har vært en spesiell mars. Det er ikke ofte vi kan si at det har vært kaldere enn normalt i hele Fastlands-Norge, sier statsmeteorolog Terje Alsvik Walløe.
Jetstrømmene
En av grunnene til at det kanskje kan bli lengre kuldeperioder, er at jetstrømmene også påvirkes av den globale oppvarmingen.
Jetstrømmene blåser fra vest mot øst, via Arktis. Disse drives av temperaturforskjeller.
– Når klimaet blir varmere, blir det også svakere vind. Diskusjonen nå handler om dette har blitt mer ustabil, men det er usikkerhet rundt dataen som viser dette. Så vi er fortsatt usikre på om dette blir mer ekstremkulde om vinteren, forteller Furevik.
