– Jeg ville bare være hvit eller dø

- Jeg blir så irritert når folk starter et innlegg med å prate om seg selv, men jeg kommer ikke unna, jeg må først si litt om meg selv.

En lett humring går gjennom konferansesalen på Grand Hotel i Oslo, i det Thomas Talawa Prestø (32) starter sin innledning. Regjeringen holder den nasjonale Dialogkonferansen, der målet er å styrke dialogen mellom myndighetene og innvandrerbefolkningen.

Thomas er invitert til å gi innspill om hvordan innvandreres deltakelse i kulturlivet kan økes, både som utøvere og som publikum.

Danser, koreograf, kunstnerisk leder, ungdomsarbeider, lobbyist og aktivist. 32-åringen fra Nittedal med norsk-afro-karibisk bakgrunn har et stort og bredt repertoar.

Han blir ofte invitert til seminarer og paneldebatter. Noen ganger for å snakke om mangfold i kulturlivet, andre ganger handler det om rasisme og diskriminering eller om forebyggende ungdomsarbeid.

Overfalt på skoleveien

Thomas Talawa Prestø vokste opp i Nittedal utenfor Oslo sammen med mor, som er halvt norsk, halvt afro-karibisk. Faren bodde også i Nittedal, han er halvt norsk og halvt afro-amerikaner. Den lille gutten hatet den mørke hudfargen sin:

– Det var en periode i livet da jeg bare ville være født hvit, eller dø. Jeg tenkte, er det noen måte jeg kan bli hvitere på - hvis ikke har jeg ikke lyst til å leve. Jeg gråt meg i søvn i fortvilelse over å være født svart, forteller Thomas nøkternt.

På begynnelsen av 90-tallet var det et miljø av ungdom og voksne med nynazistiske tendenser i Nittedal. Da Thomas gikk de første årene på barneskolen, ble han plukket ut:

– De oppsøkte meg når jeg var på vei hjem fra skolen, i et skogsområde som lå mellom skolen og hjemme. Her ble vi ikke sett, sier Thomas.

Gjengen av både gutter og jenter slo og dyttet, presset ham ned i sølepytter, kuttet ham med knuste ølflasker og svidde ham med sigaretter.

– Noe svitsjet

Men i tredje klasse skjedde det noe. Ungdommene hadde tatt Thomas med i en bil og satte ham av i skogen et langt stykke fra der han bodde.

– Jeg brukte flere timer på å komme meg hjem, og ble helt iskald. Samtidig var det noe som svitsjet i meg da. Jeg la fra meg offerrollen. Jeg sluttet å lure på hva som var min skyld, til å se på overgriperne som noen ustabile duster. Jeg klarer ikke helt å forklare hvorfor det skjedde, men det var første gang jeg ble skikkelig sint på de som gikk løs på meg, forteller 32-åringen.

Fortalte du til noen om hatvolden du opplevde?

– Både ja og nei. Jeg brukte ganske mye ressurser på å holde det skjult for familie og andre. Det ligger en dyp skam i å møte rasisme, som jeg skulle ønske en kunne snakke mer om. Dette er noe det er veldig vanskelig å snakke om, og det er sårt og vondt for de som er rundt.

Thomas ble også mobbet på skolen:

– Jeg prøvde å ta opp den rasistiske mobbingen på skolen, men det ble ikke tatt seriøst, skolen tok ikke tak i det. Det festet seg veldig dypt, og jeg følte lenge at dette var en kamp jeg måtte stå i alene.

Oldemor Borghild

Oppveksten i Nittedal rommet en dobbelthet. På den ene siden hadde Thomas en hudfarge som skilte seg ut. På den andre siden var han oldebarnet til den kjente tegneren og illustratøren Borghild Rud, som blant annet har illustrert Alf Prøysens "Teskjekjerringa" og andre kjente bøker av Prøysen.

Oldemor var en viktig støtte for Thomas i oppveksten, og er en sentral del av hans norske identitet.

– Jeg kom jo fra en spesiell familie som var ganske kjent i bygda. Jeg har tenkt på det, hvordan livet mitt har vært like blandet som det opphavet jeg har. Det er den ekstreme kontrasten mellom det veldige utenforskapet, og den veldige inkluderingen i bygdas identitet. Følelsen av innenfor og utenfor har gitt meg en kompetanse jeg tar med meg i arbeidet jeg gjør i dag.

Volden og mobbingen gjorde at han til slutt måtte vekk fra Nittedal. På slutten av barneskolen flyttet han til familie i Spania. 13 år gammel begynte han med afrikansk-karibisk dans, noe som skulle bli avgjørende for framtida.

Dans som aktivisme

Rytmer i reggae-takt går gjennom dansesalen. Svette dansere terper på hoftebevegelser og trinn. Tabanka African & Caribbean Peoples Dance Ensemble har prøver til forestillingen "Rhytm, Roots & Revolution", som vises på Dansens Hus i Oslo i slutten av oktober.

Dansekompaniet har hatt stor kunstnerisk suksess, med blant annet utsolgte forestillinger på Den Norske Opera & Ballett. Under navnet Tabanka Crew deltok de i "Norske Talenter" på TV2, og kom til semi-finalen i 2010. Dansen har både tradisjonelle og moderne elementer av afrikansk og karibisk dans.

Thomas Talawa Prestø startet dansekompaniet under navnet Tabanka Crew i 2007, der han i dag er kunstnerisk leder og koreograf.

I tillegg til å være et profesjonelt dansekompani, driver Tabanka med kurs- og informasjonsvirksomhet om ungdom, tilhørighet, diskriminering og rasisme . Flere av danserne, som alle har flerkulturell bakgrunn, jobber også som ungdomsarbeidere. Tabanka har kurs og workshops for blant annet skoler, barnevernet og bedrifter.

Får et kall

At mennesker som utsettes for mobbing og vold som barn får et stort engasjement som voksne, er ikke uvanlig, ifølge Erling Roland. Han er mobbeforsker og professor på Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger.

– Å bli utsatt for mobbing eller traumer kan gi mange utslag. Over halvparten kommer seg gjennom dette etter en stund, uten psykisk tunge ettervirkninger. Blant disse igjen er det en gruppe som blir aktivister, sier Erling Roland.

Professor Roland sier de personene får en kraft fra de opplevelsene de har vært gjennom:

– De får en «mission». Disse menneskene får et sterkt behov for å gjøre noe, de får en drivkraft og en energi. De blir flinke til å lytte, har innsikt, får en bedre forståelse for andre og utvikler en sterkere empati.

Aktivistene kan engasjere seg for ulike saker, og det behøver ikke nødvendigvis handle om mobbing, ifølge mobbeforskeren.

– Drivkraften er kjærlighet

Tabanka African & Caribbean Peoples Dance Ensemble er Thomas Talawa Prestøs hjertebarn. Øynene gløder når han snakker om de unge danserne i kompaniet, som han jobber for tidlig og seint:

– Jeg jobber for å synliggjøre og menneskeliggjøre minoritetsungdom på en positiv måte, med kjærlighet. Jeg utfordrer folk som kommer i kontakt med de fantastiske danserne til å ikke smile, eller ikke bli glad i dem, sier Thomas, og fortsetter:

– Jeg brenner veldig for en mellommenneskelig empati og menneskeliggjøring. Min hoveddrivkraft er kjærlighet, jeg er utrolig glad i de menneskene jeg jobber for. Hver og en av dem blir viktig for meg. Kjærligheten gjør at mye arbeid, lite søvn og tøffe debatter om rasisme er verdt det.

Camille Charles har vært danser i Tabanka i sju år:

– Thomas er en utrolig dedikert person, som alltid setter andre mennesker foran seg selv. Han er alltid tilgjengelig og veldig hjelpsom. Gjennom Tabanka har han skapt en arena hvor vi kan utfolde oss ut fra vår egen identitet, og bruke oss selv som verktøy til å bli en bedre danser og en bedre person.

- Alt var mulig

Siden oppstarten i 2007 er det mange norsk-afrikanske ungdommer som har vært med i Tabanka Crew, og som senere har bygget seg en egen karriere.

Blant disse er danser og artist Kevin Mbugua, også kjent under artistnavnet Kevzta og som koreograf for Nico & Vinz, og Omar Mohamed Ahmed, kjent som soulsangeren Omar, plateaktuell i disse dager.

Programleder i NRK mP3, Abiel Tesfai, var med i Tabanka Crew i 2008-2009.

– Tabanka Crew var et godt miljø å være del av, og en fin mulighet til å være sammen med likesinnede ungdommer med samme bakgrunn. Noe av det viktigste jeg lærte var at alt er mulig, så lenge man står på og jobber. Vi følte at vi hadde alle muligheter i hele verden.

Abiel Tesfai sier han husker Thomas Talawa Prestø som en veldig god støtte for ungdommene i Tabanka Crew:

– Han var veldig hjelpsom, og hjalp folk med å skrive søknader og andre praktiske ting.

Mange tidligere dansere i Tabanka Crew har senere fortsatt karrieren ved Kunsthøgskolen i Oslo, Bårdar Akademiet og utdanningen Det Multinorske ved Det Norske Teatret.

Vant til drapstrusler

Ved siden av dansen har Thomas Talawa Prestø markert seg som samfunnsdebattant og aktivist mot rasisme og diskriminering.

Som talsmann for Afrikan Youth In Norway gikk han i mange debatter om rasistisk språbruk, rundt ord som "neger" og "mulatt". Da han skrev et innlegg om hverdagsrasisme i Aftenposten i 2013 utløste det en stor debatt.

Thomas er vant til at hver gang han uttaler seg i media, kommer det hatmeldinger og drapstrusler:

– Å være svart og uttale seg om for eksempel rasistisk språkbruk er tabu i Norge fremdeles, og er en av grunnene til at så få uttaler seg. Det har en reell kostnad. Hver gang jeg uttaler meg i media, blir inn-boksen på Facebook og e-post full av drapstrusler. Det er jeg blitt helt vant til.

Da Tabanka Crew deltok i Norske Talenter i 2009 og 2010 fikk de mange hat-mail og drapstrusler, forteller han:

– Vi måtte ta vekk YouTube-videoer av oss fordi det kom så mange hatmeldinger under, folk som var forbanna og spurte hvordan våget vi å være med i Norske Talenter, vi som ikke var norske.

Fra negativt til positivt

Volden og mobbingen som Thomas opplevde i barndommen i Nittedal har satt dype spor. I dag mener han at de vonde erfaringene har ført til mye positivt i livet hans. Det har formet en identitet og styrke hos ham:

– Det har gitt meg en veldig grundig kunnskap, om både hva det er og effekten av det. Når din identitet og noe ved deg blir så direkte angrepet, så blir man også veldig bevisst på hvordan man må bearbeide det og styrke seg selv sammen med andre.

32-åringen utelukker ikke at det kan være en sammenheng mellom volden og mobbingen han opplevde som barn, og hans store engasjement i dag:

– Ingen som har opplevd noe slikt, kommer uberørt fra det. Perspektivene og evnene for empati det har gitt meg, er noe som har formet nesten alle de positive sidene av mitt liv.

- Hadde jeg ikke selv vært utsatt for det, og merket hvordan så mange såkalte anti-rasister jeg kom i kontakt med ikke så meg, og heller ikke var opptatt av hva man hadde opplevd, så skjønte jeg hva det var behov for og hva det var mangel på.

I sitt arbeid mot rasisme, er Thomas opptatt av å jobbe for enkeltmennesket:

– Mye av det anti-rasistiske arbeidet i Norge er alt for generelt, og det blir fort mye svada. Jeg er opptatt av å se de spesifikke sakene, og de konkrete tiltakene. Det kan være som at det er vanskeligere for minoritetsungdom å komme inn i arbeidslivet, eller at unge svarte menn nektes inngang på utesteder i Oslo. Her må det settes inn konkrete tiltak, og man må måle resultatene.

– Flerkultur kan være lønnsomt

På kort varsel ble Thomas Talawa Prestø bedt om å komme på regjeringens Dialogkonferanse på Grand Hotel, denne tirsdagen i oktober.

Han er en av tre innledere med innvandrerbakgrunn på sesjonen som ledes av kulturminister Thorhild Widvey, med under overskriften "Kultur, idrett, frivillighet og deltakelse".

Kulturministeren lytter interessert til Thomas' innlegg, og tar små notater.

Salen er smekkfull. Her sitter 50-60 tilhørere av ulik etnisitet og bakgrunn, tilknyttet forskjellige organisasjoner og miljøer. Noen med hijab, andre har dress eller jeans.

Thomas Talawa Prestø forteller om sine personlige erfaringer med Tabanka Dance Ensemble, om hvordan de klarte å få fullt hus på hver forestilling i Operaen.

Han snakker om at det finnes ulike veier til profesjonalisering av innvandrere i kulturlivet. Om at flerkulturell kultur også kan være lønnsom.

Igjen har han et behov for å være konkret: Han foreslår kursing i selvstendig næringsvirksomhet for de som er på vei opp som et spesifikt tiltak.

– Men jeg har ikke tenkt å be om penger, altså!

En ny latter brer seg i konferansesalen.