Vil ha slutt på rasehunder

– Rasehunder er en ønsketenkning om hvordan hundene skal se ut, sier dyrlege Geir Erike Berge ved Nordberg Dyreklinikk i Oslo.

Berge mener hundraser ikke er et biologisk begrep, og at de arvelige lidelsene man ser hos hunder i dag, har oppstått etter årevis med systematisk utstillings- og avlsarbeide.

– Vi kan bruke et eksempel: Hvis vi, mennesker har en missekonkurranse og plukker ut de peneste jentene og så lar vi dem parre seg med onkler, halvbrødre og bestefedre i noen generasjoner fremover. Hvordan tror du den slekten er da? Spør Berge.

• Les også: Allergivennlige hunder er en myte
• Les også: Ønsker du deg hund?

Han mener hundeeiere og -oppdrettere har vært altfor opptatt av form, farge og størrelse, og altfor lite opptatt av sunne dyr med godt gemytt.

– Jeg ser daglig hunder med kjempetriste skjebner som har arvelige lidelser som de godt kunne vært foruten. Det reduserer livskvaliteten eller -lengde, med den sorgen det medfører for familien.

– Vil ikke ha syke hunder

Veterinærkonsulent i Norsk Kennel Klub Kristin Wear Prestrud ser på raseblanding med et helt annet øye.

– Ingen oppdrettere er interessert i å avle frem syke hunder! Sier Wear Prestrud til NRK.

• Hva syns du? Kommenter nederst!

Hun sier at sunn avl er viktig og at det er noe de jobber med å få til gjennom kurs og opplæring. Men innrømmer at det er et problem.

– Etter mange, mange generasjoner har individene i en del hunderaser blitt relativt like genetisk sett, noe vi i dag prøver å motvirke ved å aktivt arbeide for å beholde den genetiske variasjonen i rasene.

– Avler frem rasetypiske trekk

Dyrlege Berge mener likevel at det er feil at det er vinnerne på hundeutstillingene som skal brukes til avl, og at det sørger for innavl og sykdommer.

– Jeg pleier å si at å være internasjonal champion behøver ikke være til hindre for at hunden kanskje også kan brukes til avl. Men vi ser at de som blir høyt premiert på utstillinger er de som blir brukt til avl.

• Les også: Disse norske hunderansene er truet
• Les også: Vil oppheve forbudet mot hunderaser

– Man avler frem rasetypiske preg og forsøker å få individene mest mulige like. Variasjon er naturens arvesølv. Vi må vekk fra disse dumme utstillingsresultatene som man tror sier noe om hundens avlsverdi.

På dette svarer Wear Prestrud i Norsk Kennel klub at en seriøst oppdretter vil vurdere forskjellige faktorer ved valg av partner for avlstipser.

– Mange hunderaser såkalte brukskrav for å oppnå championater på utstillinger. Noe som innebærer at hundene ikke bare må være eksteriørmessig gode, men at de også må bevise at de faktisk kan utføre den jobben rasen er tenkt til å gjøre, sier hun.

– Plastrede ører

Dyrlegen har derimot opplevd at hunder har kommet til ham med lodd i halen og plastrende ører.

– En schnauzervalp har ører som står rett opp, men etter rasestandarden skal de henge ned. En valp kom inn til meg med plastrende ører for å brekke brusken.

Han forteller også om en collie som kom til ham med tyggegummi på ørene slik at den skulle få vipp på ørene, og en storpuddel som hadde lodd i halen slik at den ikke skulle står så høyt opp.

– Det vi egentlig sier da er å si at øreformen og haleføringen er det viktigste. Det har vi ikke råd til i dag med masse arvelige lidelser på hund.

Berge sier han tidligere ble sint fordi han mente det var dyreplageri, men nå mener han det kan være en fordel.

– Kanskje dette er lurt fordi man kan lure noen dommere til å ikke luke dem ut fra avl, sier dyrlegen.

– Får bedre helse

Wear Prestrud fra Kennelklubben mener på sin side at det skal være mulig å beholde rasene og forbedre helsen til som har utfordringer.

– NKK har registrert forekomster av flere forskjellige sykdommer i mange år, og registeret er et viktig avlsverktøy for oppdrettere, sier hun.

Sammen med andre kennelklubber driver NKK innkryssingsprosjekter der andre hunderaser krysses inn i raser som har problemer med for liten genetisk variasjon.

– Dette har vært svært vellykket for blant annet de norske harehundrasene. Flere andre hunderaser har også slike programmer. Det gjøres i samarbeid med fagfolk for å oppnå økt genetisk variasjon og beholde den for på sikt og oppnå bedre helse, avslutter hun.

Færre hunderaser i fremtiden

– I fremtiden ser jeg for meg at vi har færre hunderaser enn vi har i dag. At vi deler dem inn bruksegenskaper. Å krysse hunderaser vi har i dag er egentlig en spennende utvikling, men vi må gjøre det med kunnskap, plan, mening og langsiktighet.

• Frykter blandingshunder kan bli avlivet

Dyrlegen ser for seg at de tradisjonelle rasene byttes ut med raser som selskapshunder, brukshunder og jakthunder. Og at forskjellige størrelser, gemytt og bruksområder dekker forskjellig behov.

Berge viser til at dette har vært gjort på kuer tidligere.

– Frem til 1950 hadde vi 70 kuraser i Norge. Det var noen som sa dette avlsmaterialet var for lite, og at vi burde lage en kurase i Norge og den kaller vi Norsk Rødt Fe (NRF) og så definerer vi at alle kuer som er innenfor Norges grenser er NRF. Og i løpet av 40 år oppnådde man mer enn man hadde gjort i løpet av 2000 år med avlsarbeid.

– Vi må tenke nytt og frigjøre oss fra form og farge.

Men han innrømmer at det vil ta tid å endre avlstradisjoner.

– Men på sikt må vi gjøre det ellers så ødelegger vi hunden som rase, avslutter han.