Raser som norsk lundehund, buhund og dunker taper terreng i forhold til utenlandske hunderaser.
De norske rasene er kjent for å være gode brukshunder, og har tjent nordmenn i en årrekke som alt fra gårds- og gjeterhunder til jakthunder.
Sparer på genmaterialet
Aller verst står det til med de norske harehundene, og direktør Espen Engh i Norsk Kennel Klub er bekymret.
– Det er en foruroligende lav bestand nå. I noen tilfeller er det faktisk kritisk lavt, sier Engh.
Norsk Kennelkubb har derfor sett seg nødt til å begynne å spare på genmaterialet til disse rasene.
Han mener det er mange grunner til å kjøpe særnorks hunderaser.
– De er fine, sunne og urnorkse. Jeg mener flere burde vurdere å kjøpe disse hunderasene, sier Engh.
Bare den grå elghunden er den eneste av de særnoske hunderasene som er utenfor fare.
Foto: Dovre kommune– Viktig del av kulturarven
Norsk Kennel Klubb mener fokuset på opprettholdelse av de norske hunderasene er like viktig for norsk kultur som bevaring av andre norske dyrearter, verneverdige objekter og minnesmerker.
Turid Helsfjord har hatt lundehund siden hun var 11 år gammel. Lundehunden mistet sitt bruksområde da lundefuglen ble fredet.
– Når de opprinnelige bruksområdene til hunderasene har forsvunnet så er det jo egentlig naturlig at bestanden går ned. Men dette er jo en levende kulturhistorie som vi må ta vare på, sier Helsfjord.
Hun mener vi mister vår egenart om de særnorske hunderasene forsvinner.
Dunker, haldenstøver, lundehund, hygenhund, norsk buhund, norsk elghund sort og norsk elghund grå er alle oppført på Norsk genressurssenters liste over bevaringsverdige norske husdyrraser.
