- Han er min viktigste støttespiller

Trenger du litt mer lys på bena, Vebjørn?

Vi er i en sal på Steinerskolen i Fredrikstad og scenen er gjort om til en dramatisk krigsscene, der en prest ligger død i ruinene av en kirke etter bombingen av spanske Durango i 1937.

Scenen er helt lik fotografiet kunstner Vebjørn Sand holder i hånden. Et fotografi han kom over mens han studerte bombingen av Guernica – hans neste store prosjekt.

Før fotografiet skal bli til et maleri, skal det hele iscenesettes og da er det en mann Vebjørn ringer til, og det broren Eimund.

– Betyr utrolig mye

Eimund, som til daglig jobber som pedagog, har lang erfaring med farger, lyd og lys og er en viktig person i Vebjørns liv.

– Han har betydd utrolig mye for meg, han er familiens kloke hode og en viktig støttespiller i alle mine prosjekter, smiler han.

I dag har Eimund iscenesatt den dramatiske scenen med røyk, søyler og lys. På gulvet ligger Per Sigmund Andreassen og spiller død prest.

Til tonene av barokk, jobber de to brødrene med å få alt riktig. Pensel er byttet ut med kamera og New Yorks hektiske kunstnerliv er milevis unna. Slik blir Vebjørn Sands malerier til når han spør lillebror om hjelp.

– Det er veldig fint å kunne sparke ball med han, med tanke på hans erfaring med å jobbe med scenen. Det å gjenskape scener på denne måten, forklarer han.

For å jobbe på denne måten, gir Vebjørn en helt genuin måte å tilnærme seg det som skal bli et av hans to nye komposisjoner.

For Vebjørns neste prosjekt er tyskernes rolle i den spanske borgerkrigen i nitten tretti sju da Durango og Guernica ble bombet.

Om ett og et halvt år skal bildene stilles ut i galleriet i New York.

Med lys, røyk og farger, tas vi tilbake i tid, mens Vebjørn fotograferer og Eimund dramatiserer.

Krigen som bakteppe

Gjennom 22 malerier har Vebjørn de siste årene tatt for seg andre verdenskrig. Enn rød tråd har vært individets valg, der tyskere som protesterte mot sitt eget lands regime, har stått sentralt. De som våget å stå opp mot Hitler og nazismen har fått en viktig plass i maleriene. De som hadde mot, de som kjempet i det stille og de som våget å stå opp mot overmakten.

I november i fjord åpnet han en ny utstilling med seks nye komposisjoner og utstillingen er hans største noensinne.

I 2012 solgte han et maleri for 900.000 kroner. I jul i fjor solgte han to malerier for til sammen 1,3 millioner kroner. Det ene maleriet ble solgt for over en million, noe som er hans dyreste maleri så langt.

Nå skal han gå videre der Picasso stoppet i sitt verdenskjente maleri Guernica, fra borgerkrigen i Spania.

Vebjørn har i et tidligere intervju med NRK omtalt Guernica som krybben til andre verdenskrig, hvor Guernica står som et symbol.

– Ser vi bort fra de menneskelige lidelsene, var dette en arena for å trene og øve på krigsteknikk, mange av begrepene fra andre verdenskrig var hentet derfra.

– Fantastisk hjelp

Å jobbe på denne måten, gir et helt spesielt grunnlag når denne historien skal festes til lerret i USA, forklarer han. Da er fotografiene en stor hjelp.

– Man har en tanke om et bilde, på samme måte som en filmskaper har et manus. Det skal visualiseres og på en måte tas ut i verden. En tanke fra en scene skal bli til et maleri. Det å gjenskape slike scener, å visualisere det på forhånd, åpner opp mange rom. Det er også en fantastisk hjelp å kunne se hvordan varmt og kaldt lys påvirker, og ikke minst er det fint å kunne jobbe med stoffer, forteller han.

Vebjørn har i en årrekke brukt venner og kjente som modeller, og i dag spiller Per Sigmund Andreassen død prest, og han trives i rollen, selv om han må ligge på gulvet i timevis.

– Jeg lider for kunsten, ler han, og legger til at han er en stor beundrer av Vebjørn Sand og at det er ekstra stas å få være med som modell.

Han er til daglig leder av kantina på skolen hvor Sand-brødrene utfolder seg.

– Inspirerende

– Skal jeg legge et stoff over, slik at det ser mer ut som en sten?

Eimund flytter rundt på elementene på scenen, slik at det blir så virkelighetsnært som mulig, og forteller at han trives med å jobbe med Vebjørn. Det å legge et grunnlag for en komposisjon på denne måten.

– Det er alltid inspirerende å jobbe med Vebjørn, han er jo en entusiast. Vi har mange gode samtaler om kunst, det at jeg her kan hjelpe ham med lys og scenografi er en stor glede.

Like begeistret er ikke alltid Eimund over brorens kunst eller sluttresultatet etter at de to har jobbet sammen – og da synes han det er helt greit å si fra hva han mener.

– Jeg er ikke alltid enig i resultatet, slik det blir. Men jeg tør å si hva jeg mener. Vebjørn får høre det. Det er jo kritikk han trenger for å komme videre med bildene. Så det er helt klart motstand fra meg, smiler han.

Hele mars reiser Vebjørn til Spania for å forske mer på krigshistorien.