Hopp til innhold

Vet ikke hvordan de skal behandle overdoser

Legene på akuttmottaket står ofte maktesløse når de får inn folk med overdoser fra syntetisk dop. Mange er forgiftet av nye stoffer som legene vet lite eller ingenting om.

Ecstasy

Såkalte internettapoteker i utlandet tilbyr norske misbrukere et rikholdig utvalg av stoffer. Bare i 2012 ble det registrert 73 nye stoffer på det internationale markedet.

Foto: Camilla Wernersen / NRK

Fridtjof Heyerdahl

Overlege ved akuttmedisinsk avdeling på Ullevål Fridtjof Heyerdahl.

Foto: Privat

Akuttmottaket på Ullevål sykehus ser en klar økning av folk som kommer inn med overdoser fra syntetiske stoffer.

– Når stoffene er ganske ukjente for oss, kan det være vanskelig å forutse forløpet av forgiftningene, og konsekvensene av dette kan naturlig nok være alvorlige, sier overlege Fridtjof Heyerdahl ved akuttmedisinsk avdeling på Ullevål sykehus.

Torsdag ble det kjent at antall beslag av narkotika i post og godsforsendelser på Gardermoen har blitt mer enn ti ganger større på ti år. Tollvesenet tok i 2004 170 forsendelser. I fjor var det over 1900 forsendelser med ulovlige rusmidler.

Klarer ikke henge med på de nye stoffene

Det Europeiske overvåkningsorganet for rusmidler har i gjennomsnitt den senere tid registrert ett nytt stoff hver uke. Selv om de kanskje likner på kjente rusmidler, kan riktig behandling variere.

– Noen kan være relativt lite farlige, andre dødelige, selv om det bare er små forskjeller fra stoff til stoff, endres egenskapene og hvordan de påvirker kroppen betydelig, sier Heyerdahl.

LES OGSÅ: Frykter økning av syntetisk dop

Den hyppige utviklingen i syntetiske stoffer fører til at brukerne ikke kjenner virkningene de har på kroppen sin.

– Mange er urolige, utagerende og hallusinerer. De får også høyt kroppslig stress med høyt blodtrykk, rask puls og høy temperatur, og skjønner ofte ikke selv hva som foregår.

Tiltrekker seg nybegynnere

Tor Fredriksen

Tor Fredriksen i Tollvesenet.

Foto: Ellen Omland/NRK

Posten leverer mer enn 90 prosent av smuglervarene, og det syntetisk dopet kommer i godterilignende poser.

På akuttmottaket ser de en skremmende likhet i pasientene med overdose av syntetiske stoffer.

– Mange er i 20-årene, har et vanlig liv og lite erfaring med stoff tidligere, sier Heyerdahl.

Kontorsjef Tor Fredriksen i Tollvesenet er helt klar når han skal si hva som er årsaken til den eksplosive økningen av syntetiske stoffer.

– Internett. Det at du kan sitte foran dataen hjemme uten å oppsøke kriminelle miljøer for å få tak i dette her og du får det levert rett inn i postkassa. Det tror jeg er grunnen til at det er blitt så populært.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Leger bekymret over økt bruk av syntetisk narkotika. De vet lite eller ingenting om stoffene pasientene har fått i seg.

Spres over hele landet

Rådgiver Ola Røed Bilgrei i Sirus forteller at narkotikabruk ikke lenger er et byproblem.

– De geografiske begrensningene opphører med disse stoffene her, fordi folk kan sitte på internett og få det rett hjem til seg.

Bilgrei opplyser at det kommer stadig nye syntetiske stoffer på markedet. Det gjør at den medisinske forskningen stadig er på etterskudd.

– Ofte vet ikke brukeren en gang hva slags stoff han eller hun har fått i seg. Det er slett ikke alltid med i navnet på den posen de har kjøpt over internett. I tillegg er det umulig å vite hvor konsentrert det stoffet man har fått tak i er, sier overlege Fridtjof Heyerdahl.

– Når du er nede på et milligrams størrelse med et pulver, så er det veldig vrient å kunne gjøre en forsvarlig dosering. Internasjonale studier viser at folk har gått inn i psykose rett og slett, legger Ola Røed Bilgrei i Sirus til.

Må lete på nettet etter svar

For å møte problemet deltar overlege Fridtjof Heyerdahl og kollegene hans i flere internasjonale studier der de samler data om forgiftninger.

– Men kunnskap herfra er ikke alltid nok. Med helt nye eller ukjente stoffer hender det at vi må lete på nettet etter best mulig informasjon, forklarer han.

Det finnes utallige ulike syntetiske stoffer, og hvert av dem kan ha mange forskjellige kallenavn – ofte for å slippe gjennom i tollen. Et stoff som mefedron, egentlig et amfetaminliknende såkalt katinon, omtales gjerne som både «badesalt», «plantenæring», «m-cat» eller «bubbles».

– Virkningen bak snille navn kan derimot være svært brutal. I motsetning til legemidler som er testet grundig, men likevel kan gi skadevirkninger, er disse stoffene kanskje bare testet av noen få personer. Det gjør bruk svært risikabelt, slår Heyerdahl fast.

Det kommer mer syntetisk narkotika til Norge enn noen gang før. Det potensielt svært farlige stoffet sendes i posten, og på bare to år er beslagene doblet.