Torhild hadde kreftsvulst i begge brystene

– Selv om jeg lå, var det som om jeg sank. Jeg ble bleik, uvel og klam. Jeg fikk panikkanfall og var redd for å dø.

Slik minnes Torhild Frøiland (64) dagen i 2018 da hun fikk beskjeden: Legene hadde funnet én svulst i hvert av brystene hennes.

Regnskyllet har nettopp gitt seg og dråpene henger til tørk på trærne utenfor kjøkkenvinduet til Frøiland. En tåke fin som spindelvev driver sakte gjennom Konnerud, øverst i Drammen.

Frøiland har funklende øyne og hendene ligger i en fortellende knute på kjøkkenbordet. Hun drikker vann, rensker strupen og forteller.

– Jeg hadde jo egentlig ikke tenkt å dra til den mammografitimen. Men så begynte jeg å tenke. Hva er viktigst her i verden? Det er søren meg helsa. Så jeg ombestemte meg. Heldigvis, sier hun.

Økning av brystkreft

Temaet for årets Rosa sløyfe-aksjon er tidlig oppdagelse.

– Det er fordi langt færre kvinner har fått påvist brystkreft i år, sier Trine Hveem i Kreftforeningen.

Ifølge Kreftregisteret er brystkreft er den vanligste kreftformen blant kvinner. I 2020 fikk 3.424 kvinner påvist denne kreftvarianten for første gang. Det er dobbelt så mange som i 1958, men 300 færre tilfeller enn i 2019.

– Vi har ingen grunn til å tro at vi ser en nedgang i antall brystkreft tilfeller. Det som skjuler seg bak disse tallene, er at færre kan ha fått en forsinket diagnose fordi de ikke fikk gått til et mammografiprogram på grunn av pandemien, forklarer Hveem.

Mammografiscreening er et tilbud til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Innkallelse skjer annenhver år.

«Noe som må tas bort»

Torhild Frøiland har fulgt mammografiprogrammet siden hun var 50 år. Møtt opp til samtlige timer. Slik var det også i 2018. Innkalling kom i posten.

– Men timen krasjet med et viktig møte. Da jobbet jeg som rådgiver i Drammen kommune, og jeg skulle legge frem status på et stort prosjekt vi holdt på med.

Umiddelbart tenkte hun at møtet trumfer mammografitimen. «Det har jo gått bra tidligere». Men hun valgte altså å dra. Det kan ha reddet hennes liv.

Tre uker senere mottar hun et brev i posten. De var ikke fornøyd med bildene. Frøiland måtte komme tilbake på Drammen sykehus. Ultralyd. Nye bilder.

• Fikk brystkreft som 33-åring: – Det eneste jeg tenkte på var de tre barna mine

Ventetid. Uvisshet. Livet til Torhild svingte mellom himmel og helvete. Hun gikk på jobb i mellomtiden. Arbeidet tok tankene vekk fra det vonde, sier hun.

Da nye bilder hadde blitt tatt og undersøkt, fikk hun spørsmålet: «Har du med deg noen?»

– Ja, mannen min sitter der ute, svarte jeg og fikk til svar at det var best han ble med inn.

De hadde oppdaget noe i hvert bryst. Noe som «må tas bort».

– Da kjente jeg, nå er det kjørt. Dette er ikke bra. Og fikk en voldsom reaksjon. Jeg reagerte med angst rett og slett. Og jeg tenkte videre: Nå henger livet i en tynn tråd.

Da kreftdiagnosen omsider ble stilt gikk det fra vondt til verre:

– Jeg kapitulerte, sier Torhild.

Alfa og omega

Ved siden av tidligere diagnostisering, er det gjort store fremskritt i behandlingen av brystkreft de siste årene.

– Tallene er veldig gode. Ni av ti kvinner som rammes av brystkreft i dag er i live fem år etter diagnosen, sier Hveem i Kreftforeningen som ikke kan understreke viktigheten av tidlig oppdagelse nok:

Gå til mammografitimen. Har du mistanke om kreft, kjenner en kul eller en forandring i brystet – oppsøk lege.

– Da er utfallet så mye bedre, poengterer Hveem.

• Fikk kreft på feil dato – får ikke behandling

Slik var det også med Torhild. Tidlig oppdagelse. Ingen spredning. Svulstene ble operert vekk. Hun fikk strålebehandling og ble umiddelbart satt på antihormoner.

Én gang hvert år testes hun på ny. Resultatene er fine.

Nytt syn på livet

– Tenk om du hadde dratt på møtet i stedet for mammografiundersøkelsen.

– Ja, det har jeg tenkt på mange ganger. Dessuten lå de svulstene så langt inn til brystbeinet at det ikke er sikkert om jeg ville ha oppdaget dem selv. Det blir bare spekulasjoner, men hva om jeg ikke hadde møtt opp ... Jeg har hørt at 74 prosent møter opp til timen. Og jeg tenker på de 26 som ikke møter opp. At de tør! Det skjønner ikke jeg.

Datteren Vibeke Fjeldheim (44) er ikke tvil. Hun skal gjøre som mor, gå til undersøkelse når den tid kommer.

– Ja, det skal jeg, sier hun.

– Jeg er så glad i deg, sier mor til datter og gir henne en varm klem.

– Jeg er jo heldig. Har mann, fem barnebarn, en datter som bor nærme og en sønn som jeg kan ringe. Det er andre ting som er viktigere for meg nå enn før.

– Så har du en liten hund her som har prøvd å stjele oppmerksomheten under intervjuet.

– Ja, det er Lykke. Kjøpt etter at jeg fikk diagnosen. Navnet er ikke tilfeldig, smiler Torhild Frøiland.