Fikk brystkreft som 33-åring: – Det eneste jeg tenkte på var de tre barna mine

Monja Eilertsen fikk sjokkbeskjeden i en alder av 33 år, og var dermed ikke i aldersgruppen som får tilbud om mammografi i Norge. Nå vil Kreftforeningen at flere skal få muligheten til å sjekke seg for brystkreft.

Monja Eilertsen får kontrastvæske. Behandling av kreft.

Monja Eilertsen under kreftbehandling på sykehuset i Tromsø i 2017. Hun har gått gjennom operasjon, cellegift og stråling.

Foto: Privat

Tankene gikk umiddelbart til kreft da hun i dusjen oppdaget en stor kul i brystet høsten 2017.

Legen trodde først det ikke var kreft, men for å få et sikkert svar ble Monja Eilertsen sendt til mammografi på sykehuset i Tromsø.

Der kom beskjeden. Magefølelsen hun hadde hatt i dusjen noen uker tidligere var rett.

Det var kreftceller i prøven.

– Da raste hele verden for meg. Det var liksom bare ordet kreft. Jeg hadde mistet stefaren min i kreft for noen år siden, forteller Monja.

Brystkreft rammer flest kvinner i alderen 50–70 år, men tall fra Kreftregisteret viser at også 3398 kvinner under 50 år fikk sykdommen i årene 2014–2018.

Monja Eilertsen i Kirkenes.

Da Monja Eilertsen ble kreftsyk fryktet hun først og fremst hva som skulle skje med barna.

Foto: Erik Andreassen / NRK

– For lite fokus på de unge

Det verste med kreftbeskjeden for Eilertsen var tankene som umiidelbart gikk til barna hennes, og hva som ville skje med dem dersom hun ikke ble frisk.

– Det eneste jeg tenkte på var det at jeg har tre unger. De var tre, åtte og ti år, og jeg var alene med dem. Jeg spurte meg selv: Hvordan i alle dager dette skulle gå?

Monja Eilertsen fra siste dagen med cellegiftkur.

Den siste dagen med cellegiftkur for Monja Eilertsen ble markert med flagg på sykehuset.

Foto: Privat

Men det gikk. Finnmarkingen er ikke erklært kreftfri ennå, men fremtiden ser lysere ut etter at hun har gått gjennom operasjon, cellegift og stråling.

Da Monja oppdaget kulen, var hun 33 år, og ikke i aldersgruppen som får tilbud om mammografi. I dag er det kvinner i alderen 50–69 år som får dette tilbudet.

Det mener hun bør gjøres noe med.

– Man tenker at brystkreft hører til de litt eldre. Jeg synes det er for lite fokus på at også yngre kvinner kan få brystkreft.

Det er Jane Teresa Bednarczyk enig i.

65-åringen fikk brystkreft i fjor. Neste år kan hun bli erklært kreftfri, men de årlige kontrollundersøkelsene skal hun fortsette med til 2029. Da er hun 74 år gammel.

Kvinner i denne alderen får heller ikke tilbud om mammografi, selv om nesten 5000 kvinner over 70 år fikk brystkreft i årene 2014–2018.

– Jeg synes det er rart at dette opphører når man er 70. Hvem er det som sier at du ikke kan få brystkreft når du er 72 eller 73 år, spør 65-åringen.

Jane Teresa Bednarczyk.

For å vise sin støtte til rosa sløyfe-aksjonen går Jane Teresa Bednarczyk alltid med en rosa dusk på veska. På seg har hun en gul sløyfe for å vise sin støtte til barnekreftsaken, i tillegg til en liten rosa sløyfe for brystkreft.

Foto: Erik Andreassen / NRK

Vil ha utredning av tilbudet i Norge

Bednarczyk får støtte fra Kreftforeningen. De ønsker at mammografiprogrammet skal utvides til også å gjelde kvinner i alderen 45–49 år og 70–74 år.

Hensikten med programmet er å oppdage brystkreft på et tidlig stadium. Det minsker dødeligheten og øker muligheten for å sette i gang behandling med færre bivirkninger.

Leder for mammografiprogrammet ved Kreftregisteret, Solveig Hofvind, mener tiden er inne for en utredning av tilbudet i Norge.

– For kvinner i alderen 45–49 og 70–74 er det et solid kunnskapsgrunnlag for at dødeligheten av brystkreft reduseres ved bruk av mammografiscreening. Men det anbefales at fordeler og ulemper utredes der det er aktuelt å utvide tilbudet, sier Hofvind.

Solveig Hofvind

Solveig Hofvind er leder for mammografiprogrammet. Programmet sørger for at kvinner i alderen 50–69 år inviteres til røntgenundersøkelse av brystene, annethvert år.

Foto: Sunniva Linjord / NRK

Både Kreftforeningen og Kreftregisteret er derimot klare på at det kan være utfordrende med kreftscreening av kvinner som er yngre enn 45 år.

– Denne aldersgruppen har svært tett kjertelvev, og en må trolig kalle tilbake mange kvinner for tilleggsundersøkelser uten at det er kreft, forklarer Hofvind.

– Mange sliter med senskader

Å få tidlig og rett behandling kan føre til at flere overlever brystkreft og at færre får senskader i etterkant.

I år er persontilpasset behandling temaet for årets rosa sløyfe-aksjon.

– I dag vet vi at kreftsvulster er like ulike som oss mennesker. Vi trenger mer forskning på kreftsvulster for å kunne forutsi hva som vil hjelpe den enkelte pasient, sier Brage Larsen Sollund, distriktssjef for Kreftforeningen i Nord-Norge.

I Norge overlever de fleste brystkreft, men ifølge Kreftforeningen får én av tre pasienter smertefulle senskader etter behandling.

Monja Eilertsen er en av dem. Senskadene har gjort henne ufør, men hun har ikke gitt opp håpet om å komme tilbake i jobb.

– Jobben min i dag er å klare å være mamma. Å ta av meg ungene og gi dem det de trenger. Jeg har et håp om at jeg kan komme meg tilbake i jobb. Lysten er der, men kroppen henger ikke med, forteller hun.

Monja Eilertsen og Jane Teresa Bednarczyk.

Monja Eilertsen og Jane Teresa Bednarczyk har begge hatt brystkreft. Til tross for at det er den vanligste kreftformen blant kvinner i Norge i dag, skulle begge ønske at det var mer åpenhet rundt sykdommen.

Foto: Erik Andreassen / NRK

Frykten for at kreften skal komme tilbake sitter alltid i bakhodet, både hos Monja og Jane. De oppfordrer derfor alle som har mulighet til å sjekke seg.

– Og det er bedre med én sjekk for mye. Mange sitter og tenker på hvorfor de skal få det. Jeg hadde sikkert tenkt det samme hvis jeg ikke hadde fått det, sier Monja Eilertsen.