Romanifolket får egen bunad

I ei systue på Jessheim svinger Peggy seg rundt i den nye bunaden.

Hun er stolt av sitt opphav og kaller seg selv tater, men for andre i romanifolket kan det være et skjellsord.

– Til tross for alle forsøk på å utrydde oss, så er vi her ennå, og denne bunaden er med på å synliggjøre oss, forteller Fjeldberg.

For tre år siden kom tanken om at hennes folk også burde hatt en bunad, og hun begynte å lage skisser hjemme på kjøkkenet.

– Jeg tegnet blomster, noter, musikk, ild, kjerrehjul, båtratt, ja alt som er typisk for oss i én og samme skisse. Så ble symbolene plassert litt mer konkret etter hvert.

Hun tror at mange gårdsfolk i Norge ble inspirert av taterne og deres klesstil, der de kom i store følger med kvinner i lange, vide skjørt, og mannfolka med klokker og kniver i beltet.

– Mange av de norske bunadene er nok inspirert av romanifolket, tror Fjeldberg.

Designer bunaden ut fra gamle bilder

Etter tre år ble drømmen til virkelighet. Ved hjelp av utallige gamle bilder fra Glomdalsmuseet, og råd fra Norsk institutt for bunad og folkedrakt, er bunaden klar.

– Når du lager en bunad, er den ofte en rekonstruksjon av et gammelt klesplagg. Det hadde ikke vi, så vi måtte bruke bildene fra den særegne klesstilen som romanifolket taterne hadde. Det som er annerledes er at vi lager en bunad til et helt folk, forteller Mariann Grønnerud.

Hun er også tater. Nå hjelper hun Peggy med å feste halssølja. Den symboliserer tro, håp og kjærlighet.

Grønnerud jobber på Glomdalsmuseet. Der har de en fast utstilling om romanifolkets kultur og historie i Norge. Etter hvert ble bunaden et fellesskapsprosjekt mellom de to kvinnene, og de fikk støtte fra Norsk kulturråd.

Symboler som kjennetegner romanifolket

Bunaden er full av symbolikk. Blusen har roser, mansjettknappene er formet som kjerrehjul, og kjolelivet har innvevde fugler. Det kjennetegner romanifolket, forteller Fjeldberg.

Hun husker tilbake på nydelige kvelder rundt leirbålet med sang og fellesskap, men også en oppvekst med mye mobbing.

– Det gikk opp for meg at jeg var annerledes da jeg begynte på skolen. Der kommer den kristne tater'n, ropte de. Var noe ødelagt fikk jeg alltid skylda. Jeg slutta på skolen etter 9. klasse.

En minoritet i Norge

Det er opptil 10.000 romanifolk her i landet, én av fem minoriteter. Deres historie er et svart kapittel i norgeshistorien. Mange tør ikke å fortelle om bakgrunnen sin i frykt for stigmatisering og at historien skal gjenta seg.

På systua legges siste hånd på verket.

– Sjukkar sjokka, sier Mariann diskret. Det betyr «fin kjole» på romani.

Hun ser beundrende på den nye bunaden. Nederst på kanten er det brodert noter.

Nå lager de også mannsbunad, og Peggy Fjeldberg har en drøm for 17. mai.

– Da ønsker vi å være i bunadstoget, og vi håper å bli spurt om hvor bunaden kommer fra. Da kan vi med stolthet kan fortelle vårt opphav og vår opprinnelse. Vi er nemlig et sterkt folk!