Rekorddyrt boligmarked

– «Kaffelattegenerasjonen» vil bo nært sentrum og nærmest mulig kaffebaren, sier Christian Dreyer i Norges Eiendomsmeglerforbund.

Men å kjøpe bolig i sentrum er lettere sagt enn gjort. I løpet av det siste året har det vært en gjennomsnittlig prisøkning på 9,5%, melder Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Prisene på boliger økte med over seks prosent fra desember til mars og aldri har borettslagsprisene vært høyere.

Uvanlig mye

Boligprisene stiger vanligvis mer i begynnelsen av et år enn på høsten, men over seks prosent økning i løpet av et kvartal, er uvanlig mye. I Oslo, Akershus, Bergen, Trondheim og Stavanger har prisøkningen ligget rundt landsgjennomsnittet på over seks prosent, noe som gjør det vanskelig for forventningsfulle førstegangskjøpere å etablere seg på boligmarkedet.

Dreyer oppfordrer folk til å nedjustere forventningene ved førstegangsskjøp.

– Folk flest har skyhøye forventninger når de skal kjøpe sin første bolig. At forventningene ikke innfris oppdages raskt. Etterhvert blir forventningene at man kanskje klarer å komme inn på boligmarkedet.

Han mener det må bygges egne boliger for førstegangskjøpere i de store byene og etterlyser en helhetlig boligpolitikk der man adresserer problemstillingen.

– Regjeringen må ta tak i problemstillingen

– Det er ingen fra politisk hold som tar tak i temaene - nok boligbygging, stabil boligbygging og tiltak for førstegangskjøpere. Det er mange tiltak som kan gjøres og det ligger flere konkrete forslag på bordet, men det er ingen fra regjeringshold som tar tak i problemstillingen, mener Dreyer.

Leder av kommunalkomiteen Heikki Holmås deler Dreyers bekymring om boligmarkedet.

– Boligprisene stiger alt for mye og gjør det vanskelig for folk som lever på én inntekt å få kjøpt seg sin første leilighet, sier Holmås.

– En prisvekst på 6,5% er veldig, veldig høyt. Hvis du tenker at prisveksten normalt over tid skal ligge omtrent på det lønnsveksten gjør, så ser vi det fra vårens lønnsoppgjør at dette begynner å bli alt for dyrt for vanlige folk.

– Ønsker aktiv regulator

Holmås at Oslo Kommune må bli en aktiv regulator og legge til rette for boligutbygging, noe han mener de ikke gjør i dag.

– Høyre og FrP har solgt utleieboliger og har stilt krav om at alle som bor i kommunale utleieboliger skal betale inn, slik at 300 millioner kroner tas ut av kommunale boliger for å dekke slike ting som Holmenkollsprekken.

Disse pengene burde vært brukt annerledes, mener Holmås, for eksempel til å bygge 500 nye utleieboliger til ungdom og andre som trenger det.

– Høyre og FrP har har ført en politikk som gjør det vanskelig for ungdom å skaffe seg enten en utleiebolig til en anstendig pris eller mulighet til å kjøpe seg en bolig gjennom å sørge for at det bygges nok boliger i Oslo og Oslo-området, fortsetter Holmås.

– I 95% av tilfellene er det utbyggerne selv som leverer inn reguleringssøknader. Da er det ikke rart at det går lang tid før man faktisk får bygget boliger.

Han tror at mange unge har lyst til å bo sentrumsnært, både fordi det både er nære utdanningsinstitusjoner og uteliv.

– Ingen menneskerett

– Det er ingen menneskerett å bo sentrumsnært, men et sentrum som ikke har boliger for ungdom og for folk som ikke har god råd blir et fattig sentrum, sier Holmås.

Leder i Unge Høyre Henrik Asheim er enig med Holmås i at det bør bli lettere for unge å etablere seg i sentrum.

– Ungdom må kunne bo der de ønsker å bo.

Asheim sier at Oslo kommune har regulert for flere boliger i hovedstaden, og tror dette vil være med å presse ned prisene for førstegangskjøpere på sikt.

– Mange mennesker vil bo i Oslo. Nå har kommunen regulert for 20.000 flere boliger i Oslo det er bare for utbyggerne å sette i gang å bygge. Dessverre har dette tatt lang enn ønskelig på grunn av finanskrisen.

Han mener det er for vanskelig å få på plass små boliger for ungdom og ønsker å fjerne noen av reguleringene som gjelder store boliger i dag. På denne måten mener han det vil bli lettere å bygge små boliger på 25-30 kvadratmeter.