Over 1 million skoletimer til de svakeste elevene ble sporløst borte

– Vi har ingen kontroll på hva som skjer med barna som blir anbefalt spesialundervisning, sier Monica Melby-Lervåg.

Hun er professor i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo og leder forskningssenteret SpedAims.

De siste ukene har hun fulgt skoledebatten etter at NRK fortalte historiene om 14 år gamle Storm og klassekameraten «Christian».

Begge har dysleksi og ble lovet spesialundervisning. Men foreldrene slet med å finne ut om barna fikk den undervisningen de skulle.

Da de klaget, fikk begge medhold hos statsforvalteren i at barneskolen ikke hadde gitt den spesialundervisningen de skulle.

NRK-undersøkelse: 1,3 mill. timer

Det er nesten 50.000 barn ved norske grunnskoler som får spesialundervisning fordi de trenger ekstra hjelp på skolen. Hver av dem vet eksakt hvor mange slike timer de skal ha i løpet av et skoleår. Det kan typisk variere fra 50 til mer enn 500 timer. Til sammen gir lærere og assistenter 18 millioner timer spesialundervisning i året.

Men når hverdagen kommer, får ikke skolen gjennomført alle timene som planlagt. Både rektorer og lærere NRK har vært i kontakt med oppgir ulike grunner til at det skjer, men en vanlig forklaring er at en lærer blir syk.

De forteller at mange skoler løser vikarbehovet ved at læreren som skulle drevet med spesialundervisning for noen få elever i stedet flyttes til å undervise en hel klasse.

Ingen vet hvor ofte timer blir avlyst på denne måten, men Melby-Lervåg er overbevist om at det skjer svært ofte.

For å få innblikk i omfanget, har NRK spurt rektorene ved alle landets grunnskoler om hvor mange timer som forsvant sist skoleår.

Svarene bekrefter at mange elever får vesentlig mindre hjelp enn de har krav på.

• Seks av ti rektorer svarte at ikke alle timene med vedtatt spesialundervisning ble gjennomført.
• NRKs beregninger basert på rektorenes svar og tall fra Udir viser at mer enn 1,3 millioner timer ikke ble gjennomført sist skoleår.
• Nesten hver fjerde rektor sier de ikke har oversikt over hvor mange av timene som er gjennomført.

Når skolene mangler oversikt, mener Melby-Lervåg det øker risikoen for at skolene aldri får tatt igjen de tapte timene slik de skal.

– Bør melde avvik

Skoleåret 2021/2022 var samfunnet fortsatt preget av pandemi. Det kan ha påvirket rektorenes svar. En del rektorer oppgir at det er for tidkrevende å følge med på hvor mange timer som forsvinner. Like mange svarer at de ikke er pålagt å ha oversikt.

Det mener Melby-Lervåg er et stort problem.

– Det burde kommet på plass et system der skolene må melde inn avvik på samme måten som de må melde inn resultatene fra nasjonale prøver, sier hun.

Også Barneombudet har sett at mange elever ikke får det tilbudet de har krav på.

– Dette er ikke holdbart. Nå må kommunene få på plass systemer for å sikre at elevene får oppfylt rettighetene sine, sier Inga Bejer Engh.

Hun sier dagens lovverk pålegger kommunene å ha rutiner for å sikre at opplæringsloven blir fulgt. Men dersom det likevel ikke fungerer, mener barneombudet at regjeringen og Stortinget må stramme inn regelverket.

– Det er staten som har det overordnede ansvaret for å sikre at dette er på plass, sier hun.

Liten effekt

I september i fjor innførte Bergen kommune et system der skolene nå pålegges å gjøre opptelling to ganger i året. Om de ikke klarer å ta igjen de tapte timene, skal det rapporteres som avvik.

Melby-Lervåg ønsker et liknende system i hele landet, og mener det trengs for at spesialundervisningen skal få ønsket effekt.

I dag viser nemlig forskningen at spesialundervisning ikke gir særlig stor bedring i elevenes resultater.

– Det burde ikke overraske at undervisningen ikke har noen effekt når den ikke blir gjennomført slik den skal. Det er veldig synd både for elevene det gjelder, men også for samfunnet ettersom spesialundervisning er utrolig kostbart, sier hun.

– Alvorlig

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet er klar på at det er kommunenes ansvar å gjennomføre spesialundervisningen elevene har krav på.

Han synes det er alvorlig at NRKs rektorundersøkelse viser at mange elever får færre timer enn de skal.

– Loven er klar på hva kommunene har ansvar for. Da tenker jeg det er uheldig at de svarer slik de gjør, sier Lysø.

Han ønsker ikke å røpe hvilke endringer regjeringen planlegger i ny opplæringslov. Derfor lover han heller ikke å etterkomme Melby-Lervågs ønske om at kommunene skal rapportere avvik i spesialundervisningen.

– Det er ingen automatikk i at mer rapportering gir bedre opplæring. Det viktige for oss er at kommunene som ikke har de riktige systemene får det på plass, sier han.