To dyslektikere i samme klasse: – Fikk ikke være med da han andre skulle øve

– Jeg spurte mange ganger om å få være med da han skulle øve. Men jeg fikk aldri være med, sier «Christian».

14-åringen har dysleksi, og på barneskolen i Halden gikk han i samme klasse som Storm – gutten NRK fortalte om tidligere i januar.

Storm har også dysleksi, og gikk gjennom nesten hele barneskolen uten å få den hjelpen han trengte for å lære å lese. Først de siste månedene før ungdomsskolen fikk han tett oppfølging på grupperommet.

Det ga stor fremgang, ifølge foreldrene.

Storms historie har skapt debatt om leseopplæring, særlig i hjembyen Halden. Det var full sal da det ble arrangert folkemøte. Temaet er blitt diskutert i politiske møter, og i lokalavisa Halden Arbeiderblad har skoleansatte slått alarm fordi de mener de har for lite ressurser.

Nå har NRK også møtt en av Storms klassekamerater fra barneskolen. Siden han står i en krevende skolesituasjon, har vi valgt å bytte ut hans egentlige navn.

Vi kaller ham «Christian» og moren for «Silje». De kjenner seg godt igjen i Storms historie.

Flere har dysleksi

I familien til «Christian» visste de mye om dysleksi. Flere i familien har det samme. Det fortalte «Silje» til ansatte i kommunen mens sønnen gikk på barneskolen.

Hun mente «Christian» også burde utredes.

Skolen så at eleven slet med bokstavene, og i 3.-klasse vedtok de at han skulle få spesialundervisning. I 6.-klasse ble han utredet for dysleksi, og skolen økte antall timer med spesialundervisning.

I mellomtiden hadde «Christians» utfordringer blitt større. Etter hvert fikk han et tilbud som skilte seg fra det medelevene fikk.

Blant annet hadde han ulike vaktmester-oppgaver ved skolen, var «assistent» i førsteklasse og jobbet med andre praktiske oppgaver.

Skolen fortalte til «Silje» at sønnen også fikk lesetrening, men hun syntes det var vanskelig å få innblikk i hvor mye innhold det var i disse timene.

Morens inntrykk er imidlertid at spesialundervisningen var mangelfull.

– Gikk på gangen

Mot slutten av 7.-klasse hadde foreldrene til Storm, klassekameraten NRK har skrevet om tidligere, klaget på at deres sønn ikke fikk den spesialundervisningen han var lovet. De fikk medhold av statsforvalteren.

De siste månedene av barneskolen sørget skolen for at Storm fikk oppfølging av en spesialpedagog mange timer hver uke.

Skolen hadde notert at også «Christian» likte å få undervisning i en liten gruppe sammen med en voksen. PPT hadde anbefalt at han burde være i en liten gruppe deler av tiden.

Da «Christian» la merke til at Storm ofte forlot klasserommet for å ha slik lesetrening, ba han flere ganger om å få bli med. Også kameraten Storm bekrefter dette.

«Christian» sier han ikke fikk noen forklaring på hvorfor han og Storm fikk ulikt opplegg.

– Jeg tenkte jeg kanskje kunne være med og jobbe med oppgaver. Da jeg ikke fikk det, gikk jeg på gangen og satte meg i stedet, sier «Christian».

NRK har bedt rektor Siv Grete Stamnes på Os skole i Halden og fungerende undervisningsdirektør Karin Fredh Eliassen forklare hvorfor de to elevene fikk ulike tilbud.

De ønsker ikke å svare. Det vil innebære å gå inn i enkeltsaker der de er bundet av taushetsplikten. Eliassen mener det ikke endrer noe at Storm og «Christians» familier har opphevet denne.

I et senere brev til moren «Silje», skrev Stamnes at en ressurslærer hadde vært tilgjengelig helt siden «Christian» gikk i 3.-klasse. Hun skriver også at skolen satte inn to nye lærere på trinnet da guttene gikk i 7.-klasse.

«De har ikke bare vært forbeholdt en elev, men har gitt spesialundervisning til elevene på trinnet med rettigheter til spesialundervisning», skrev rektoren.

Ble oppgitt

Da «Christian» fortalte det han opplevde, ble «Silje» oppgitt.

Hun klandrer på ingen måte Storms foreldre, men spør seg om deres masing og klaging fikk skolen til å sette inn ressursene.

– Det kan jo ikke være slik at de som klager mest skal få mest, sier hun oppgitt.

Det samme sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap). Da NRK intervjuet henne etter å ha fortalt Storms historie, ga hun guttens foreldre skryt for innsatsen.

– Ikke alle foreldre klarer å kjempe på den måten. Derfor er det så viktig at dette er skolens oppgave. Det skal ikke ha noe å si om du har foreldre som klarer å følge med på disse tingene, sa Brenna.

Undervisningsdirektør Eliassen i Halden kommune skriver på generelt grunnlag at klager fra foreldrene ikke påvirker kommunens beslutninger.

Flere hadde dysleksi

Den samme våren som Storm fikk den ekstra leseopplæring familien oppfattet som effektiv, fikk «Christian» tilgang til de digitale hjelpemidlene som ofte er nyttige for dyslektikere.

Da var det tre uker igjen av barneskolen. Det var gått mer enn fire år siden «Silje» uttrykte bekymring for at sønnen kunne ha dysleksi.

Rektor skrev at det var «beklagelig» at dette ikke var kommet på plass tidligere.

Moren bestemte seg for å sende en klage på spesialundervisningen sønnen hadde fått på barneskolen. Hun fikk medhold.

Statsforvalteren mente blant annet at planene og rapportene fra skolen i liten grad viste hvilken opplæring «Christian» hadde fått.

Statsforvalteren satte også i gang et tilsyn med hele spesialundervisningen på skolen der guttene hadde gått.

De fant 13 lovbrudd.

Halden kommune har fått frist til mars med å rette feilene.

Eliassen i Halden kommune ønsker ikke å svare på om alle elevene som har fått spesialundervisning ved Os skole de siste årene har fått et godt nok tilbud. Hun viser til taushetsplikten.

– Mistet mye barneskoletimer

Halvannet år etter at «Christian» var ferdig på barneskolen, er han nå midt i 9.-klasse på en annen ungdomsskole i hjembyen. «Silje» har god dialog med skolens ansatte.

Samtidig ser hun at sønnen er mye borte fra skolen. Hun frykter han skal droppe ut.

«Christian» legger ikke skjul på at han fortsatt synes lesing er vanskelig.

– Det er på grunn av at jeg mistet mye barneskoletimer. Om du ikke har dem, så er det i alle fall ingen sjanse for at du klarer ungdomsskolen, sier han.