Oslos utekunst er verdt å løfte blikket for

Hovedstadens gater er blitt et alternativ til å gå på kunstutstillinger.

undefined

«Ingens gate» er oslogate-kunstens hovedgate.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFoto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– De færreste tråkker over en terskel inn i et rom for å oppleve kunst, og da syns jeg jo den blir ekskluderende.

Det er Viktor Gjengaar fra «Urban Samtidskunst» som sier at han best liker kunst i friluft. Han føler ikke det samme hvis han ser et motiv inne i et galleri, som hvis det er malt på en utevegg.

Hvem blir hedret og hvem blir glemt?

Mye av kunsten du møter i Oslos gater, er det KORO som står bak.

Du kan se kunst fra den statlige etaten hvis du for eksempel går forbi hodet til Marianne Heske i Torshovdalen, eller bjella til AK Dolven på Rådhusbrygga.

undefined

Den bortviste rådhusklokka henger nå høyt over Rådhusbrygga.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFoto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Bjella som nå henger over Rådhusbrygga, kom opp forrige sommer.

For etter at klokkespillet i Oslo rådhus ble utvidet i 1999, ble det 49 klokker i tårnet. En av dem viste seg å være ustemt og ble fjernet.

Men kunstner AK Dolven ville gi bjella stemmen tilbake.

Den har blitt et symbol på de ustemte blant oss, de som ikke riktig passer inn i koret.

Det rare er at den lyden som høres når den ikke blir sammenliknet med andre, er klar og ren, sier Åsne Hjukse i KORO.

«Grass Roots Square» av Do Ho Suh viser mange og små figurer.
Foto: Rolf Petter Olaisen / NRK

Lars Sandås «Små monumenter» er blant de som er kjøpt inn av KORO. Han har ett kunstverk som fikk plass øverst på Karl Johan i januar. Det viser rusmiljøet som en gang var i Slottsparken.

Ett annet står nede ved Oslo S der «Plata» pleide være. Og ett står ved Akerselva under treet som ble kalt «Eika» der snifferne holdt til.

Lars Sandås retter søkelyset mot det åpne rusmiljøet. Han bidrar til en mer sannferdig fortelling om byen og dens befolkning, sier Åsne Hjukse.

undefined

Åsne Hjukse i KORO.

Foto: KOROFoto: KORO

Litt bortgjemt i Teatergata, ved regjeringskvartalet, står 50.000 små figurer. De forestiller forskjellige mennesker.

De er det motsatte av en rytter til hest. De skal minne politikerne og ansatte i departementene om hvem de tjener, nemlig folket.

Og så er det analplugg-gnomen.

Amerikanske Paul McCarthy (72) har tidligere sagt til NRK at ideen startet på 1970-tallet da han fikk en analplugg som en tullegave.

undefined

Paul McCarthy sier at han har hatt en analplugg og en nisse stående på skrivebordet noen år. Sånn kan det gå da. Nå står «Santa» i et veikryss i Gamlebyen.

Foto: Rolf Petter Olaisen / NRKFoto: Rolf Petter Olaisen / NRK

– Julenissen er en av de sterkeste symbolene for konsumkulturen. Da jeg plasserte analpluggen i hånden hans, kunne den se ut som et juletre – ikke bare som en Brancusi. Dermed eksisterer den plutselig på tre plan, sier kunstneren.

Noen maler gavlvegger

Viktor Gjengaar mener potensialet for å vise frem kunst ute er mye større enn det vi tilrettelegger for.

Han har vært sentral i å få opp store veggmalerier inne i boligområdene på Tøyen de siste ti årene.

Nå tar han folk med på byvandringer.

– Disse veggene har stått her i 120 år. De fleste av dem har aldri hatt kunst på seg. Og da kan vi spørre oss hvorfor ikke?

undefined

– Vårt felles offentlige rom og sosiale medier, det er der man når folk med kunstformidling i dag, sier Viktor Gjengaar.

Foto: Elin Martinsen / NRKFoto: Elin Martinsen / NRK

Da Tøyen fikk kunst utenpå bygårdene, fikk ofte de som bodde der være med på å bestemme hvordan veggene skulle se ut.

Viktor Gjengaar mener at de som fikk sette sitt preg på kunsten i bydelen, har en mer mangfoldig bakgrunn enn de som preger kunst vi ser på gallerier.

I tillegg er kunstnerne litt forskjellige.

– De er unge, ofte i begynnelsen av karrierene sine.

INTI: The Treasure Hunter

Chilenske INTI malte «The Treasure Hunter» på Tøyen i 2012.

Gavlvegg i Thorvald Meyers gate 83 der Heias signatur er pusset opp og omsluttet av et nytt verk av Heia og Knut.

Moderne norsk graffiti-historie ser vi i Thorvald Meyers gate 83 der en 24 år gammel graffiti av Heia ble pusset opp i oktober, og Heia signerte den på nytt. Gatekunstnerne Heia og Knut har så samarbeidet om å spraymale det store bildet.

En gavlvegg på Tøyen med kunstverket The Sky is the Limit av Fadlabi. Ungene i området kaller det den somaliske astronauten.

«The Sky is the Limit» av Fadlabi. Ungene i området kaller det den somaliske astronauten.

Diana Kinnerøds maleri av duer på blå himmel med skyer malt på gavlvegg på Tøyen.

Diana Kinnerøds maleri av duer på blå himmel med skyer malt på gavlvegg på Tøyen.

Trollmannaktig kar malt på en gavlvegg på Tøyen av Aryz.

Aryz var et par og tjue da han malte en trollmannaktig kar på en gavlvegg i Schübelers gate på Tøyen i 2013. Maleriet holder seg godt, sier Viktor Gjengar. – Det ser nærmest identisk ut som da det ble malt.

Steffen Kverneland tegning av Munch overført til gavlvegg på Tøyen.

Steffen Kvernelands motiv av Munch er malt på veggen av Monica Tollnes.

Et borettslag har fått malt et Munch-motiv av Steffen Kverneland på en gavlvegg.

Et borettslag på øvre Grünerløkka feiret 40-årsjubileum med å sette et annet Munch-motiv av Steffen Kverneland på en av veggene til garasjeanlegget.

Maleren Xenz står i lift foran en gavlvegg på Grunerløkka.

Den britiske kunstneren Xenz så for seg en horisont med solnedgang, eller soloppgang, da han kom nedover Thorvald Meyers gate i oktober. Her står han i lift og er i ferd med å male ferdig gavlveggen på Grünerløkka.

– Men så går det fløyten!

En av de som irriterer seg over tagging er Thorleif Gjedebo.

Han startet den private kunstskolen Strykjernet og har en hånd om mye av gatekunsten i området rundt utestedet Blå, rett over elva fra Grünerløkka.

– De skriver bokstaver! Skal dere bevise at dere kan skrive, eller hva er det for noe?

undefined

Thorleif Gjedebo startet den private kunstskolen Strykjernet som passer på mye av gatekunsten i området rundt utestedet Blå.

Foto: Vegar Erstad / NRKFoto: Vegar Erstad / NRK

Dette er det største området i Oslo der gatemalere kan male i fred. Det er stadig nye bilder å se, og slik har det vært siden Gjedebo kom hit for en tretti års tid siden.

– Folk foretrekker at det skjer ting, at det er aktivt og levende, ikke profesjonelt. Gatekunst er en del av folkekulturen.

Og selv om Thorleif Gjedebo syns bokstavmaling er dårlig kunst, modererer han seg.

– Konseptet er at alt forandrer seg. Det er ingen respekt, men det er kjærlighet.

Men det er jo trist, det kan komme folk fra hele Europa for å male, jævla gode ting, men så går det fløyten!

Gatekunst ved Blå

I hele Brenneriveien ved utestedet Blå skiftes maleriene stadig ut.

Ingens gate ved Blå.

«Ingens gate» er oslogatekunstens hovedgate.

Veggmaleri med teksten

«Til Dovre faller» er et av de eldste maleriene i «Ingens gate» og antakelig det første maleriet som viser begrepet «oslove»

Maleri i Ingens gate ved Blå

Dette er ett av de eldste maleriene som fortsatt lever i «Ingens gate», sier Thorleif Gjedebo.

En plakett i Ingens gate ved Blå

Plaketten av T. Ingen henger i Ingens gate og likner mistenkelig på Thorleif Gjedebo, men han vil ikke snakke om det. Han foreslår at vi lyver og skriver at gata ble oppkalt etter en gründer på 1880-tallet.

Maleri av forfatteren Bekim Sejranovic

Da forfatteren Bekim Sejranovic døde i mai i fjor malte noen et portrett for å minnes ham. Ved siden av står en bit av en tekst «Strømmen tar deg, du snor deg...»

Maleri i Brenneriveien ved Blå.

Elevene på kunstskolen skifter innimellom ut bildet på den lille gavlveggen i Brenneriveien. Dette er ganske nytt og er malt av Emma Jacobsen.

Noen sprayer uten å spørre

Det er en menneskerett å være med å forme omgivelsene sine, mener Viktor Gjengaar.

– Noe må man bare skrive ut på veggen for å få lov til å uttrykke det. Hvis du ikke får lov til det, blir du pasifisert, eller du tar deg til rette.

Så er det et paradoks at graffiti er ganske regelbasert, sier han. Det er frihet og samtidig mange regler.

Man kan skrive boblebokstaver der noen tidligere har sprayet en enkelt tag, og ...

– Du kan lage en fargerik piece over disse boblebokstavene. Og så maler du ikke over folk som er høyere på rangstigen.

undefined

Boblebokstavene Viktor Gjengaar kaller «eurotrash». Det er drevne malere som har lagd dette, selv om det ikke ser sånn ut for et utrent øye. Også det å bruke gullfarge er å leke med uskrevne regler.

Foto: Elin Martinsen / NRKFoto: Elin Martinsen / NRK

Alle uttrykk forandrer seg

Viktor Gjengaar viser frem et område med boblebokstaver på en plankevegg i Urtehagen.

Som i alt annet forandrer også uttrykksmåtene i graffiti seg.

I takt med at teknologien til spraybokser utviklet seg kunne man være mer presis i arbeidet.

– Og derfra må man jo gå videre. Man gikk fra det perfeksjonerte til at gamle konvensjoner ikke lenger gjaldt.

– Hva sier du til den som irriterer seg over tagging?

– Det er en avsender, og det er en mottaker. Avsenderen er en konstant, tenker jeg. Det får du ikke gjort noe med.

Hvis du skal endre noe, må du endre noe i ditt eget hode. Da handler det om å være nysgjerrig. Irritasjon kan ofte bøtes på med å prøve å forstå.

Christoffer Henriksen og David Gutteng sprayer på en vegg i Oslo

Kunststudentene Christoffer Henriksen og David Gutteng sprayer på en vegg i Brenneriveien ved Blå.

Hei

Er det bygninger eller områder i Oslo du er nysgjerrig på hva skal skje med? Send meg gjerne en e-post. Jeg prøver å følge med på byutviklingen i Oslo.