Oslogate graves frem etter 800 år

37 meter av hovedferdselsåren i Oslo for rundt 800 år siden graves i disse dager frem i Gamlebyen, som en del av arbeidet med Follobaneprosjektet.

– Man kan se for seg et yrende folkeliv med handelsreisende som kom med båt og fraktet varene sine opp til torget for å selge dem. Folk brukte også Bispeallmenningen til å frakte varer ned til bryggene, sjøbodene og båtene, sier Egil Lindhart Bauer, arkeolog og prosjektleder for utgravingen.

– Funnet forteller oss mye om Oslos infrastruktur under middelalderen. Det forteller hvordan folk levde, hvordan byen fungerte og hvordan folk brukte den. Det var en gate for alle.

Knyttet høyden og vannet sammen

Bispeallmenningen har frem til nå ligget under betongen til det vi i dag kjenner som Bispegata.

Bispeallmenningen gikk fra Oslo torg, der hvor Ladegården ligger i dag ved St. Hallvards gate, og ned til brygga i vest, hvor Kong Håkon 5. gate og Barcode ligger i dag.

– Dette var en veldig viktig ferdselsåre i byen, som knyttet bebyggelsen i høyden til bryggene nede ved vannet, sier Bauer.

Tykke trestokker

Allmenningen, eller gaten, består delvis av tykke trestokker som ligger tett inntil hverandre.

Overflaten egnet seg godt til å gå på eller for kjerrer og vogner. Noen steder er det brukt jord for å jevne ut overflatene.

– Vi ser også at kvaliteten på gaten varierer på forskjellige steder. Det er fordi en utbygger av en bygård var pliktig til å sørge for at gatenivået var på samme nivå som bygården.

Det sjeldne paveseglet

Siden Norsk institutt for kulturminneforskning startet sine arkeologiske utgravninger i dette området av hovedstaden i fjor, har de gjort flere spennende funn.

Det mest oppsiktsvekkende så langt er paveseglet som ble funnet like ved bispeborgen i Gamlebyen. Det tilhørte den kontroversielle paven Innocens den IV.

Han drev med aktiv korstogsrekruttering og var i åpen konflikt med den tysk-romerske keiseren.

– Er dette det mest spektakulære funnet dere har gjort i forbindelse med utgravingene?

– Paveseglet var helt eksepsjonelt. Men Bispeallmenningen forteller oss mer om folk og dagliglivet, sier Bauer.

Flere spennende funn

Follobaneprosjektet omfatter de største arkeologiske utgravningene i Oslo på over 100 år.

– Dette er på mange måte «paybacktime» for Bane Nor. Gamle dagers jernbaneutbygging ødela deler av området ved Middelalderparken. I dag bidrar utbyggingen til arkeologiske utgravninger og en opprustning av området, så det blir et historisk byrom for folk i Gamlebyen og Oslo for øvrig, sier Katrine Kjelland i Bane Nor.

Utgravningene, som har pågått over flere år, har avdekket mange historisk viktige funn som gir ny kunnskap om viktige deler av middelalderbyen i Oslo.

35 arkeologer arbeider med utgravningen, som etter planen skal pågå til våren 2018, noe som gjør dette til en av de største utgravningene i Norge gjennom tidene.