Oslo, Drammen og Fredrikstad topper barnefattigdomslista på hver sin måte

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nesten 111.000 barn vokser opp i fattigdom. Det er en økning på 5.000 barn fra året før.

– Det er en alarmerende økning. At så mange barn vokser opp i familier med lav inntekt, er dramatisk, sier Per Christian Skauen, daglig leder i Kirkens Bymisjon Østfold.

Verst er det i Oslo og Viken. Av de 15 største kommunene i Norge, topper fire kommuner fra dette området lista – på hver sin måte:

• Drammen ligger øverst i andel barn som lever i fattige familier. Nesten hvert femte barn i byen (18,7 prosent) tilhører lavinntektsgruppen.
• Fredrikstad og Sarpsborg har hatt den største økningen. De siste fem årene har andelen barn som lever i fattige familier økt i Østfold-byene fra 13 til 18 prosent. Det tilsvarer 2700 barn i Fredrikstad og 1900 barn i Sarpsborg.
• Oslo har de største forskjellene. Hvert tredje barn i bydelene Gamle Oslo og Stovner (rundt 33 prosent) lever i fattigdom. Til sammenligning var tilsvarende andel blant barn i bydelene Ullern og Vestre Aker på bare 6 prosent.

Byrådsleder Raymond Johansen (Ap) i Oslo sier at de store forskjellene mellom bydelene viser hvor klassedelt byen er.

– Det har vært slik i Oslo i mange år, og vi må treffe tiltak for å redusere klassemotsetningene i denne byen. Derfor satser vi så hardt på barnehager, skoler og norskopplæring, og på å kunne tilby foreldrene å komme i arbeid, sier Johansen.

NRK forklarer

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Ja, men alle bor ikke på gata. I Norge vokser over 100.000 barn opp i familier med lav inntekt.

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

 I de hardest rammede bykommunene gjelder det omtrent hvert femte barn, og andelen øker for hvert år som går. 

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

I en tilfeldig barneskoleklasse med 25 elever i Drammen er fem elever statistisk sett fattige. På landsbasis består en barneskoleklasse med 30 elever av tre fattige barn.

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Hvem er de fattige?

Halvparten av barna som regnes som fattige kommer fra innvandrerfamilier. Resten er barn med enslige forsørgere, eller foreldre som av ulike grunner ikke er i jobb. For noen er fattigdommen så ille at de ikke alltid er mat på bordet.

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Seks prosent sier at de har vanskelig eller svært vanskelig for å få endene til å møtes. De siste årene har forskjellene mellom rike og fattige i Norge blitt større.

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Hvordan blir man fattig i Norge?

Det er mange grunner til at noen blir fattige, men dårlig helse er ofte grunnen til at folk ikke får vært i jobb. Innvandrere opplever også oftere økonomiske vansker, og de bor oftere dårlig. Hovedårsaken til barnefattigdom er at foreldrene ikke er i arbeid. 

Finnes det egentlig fattige barn i Norge?

Blir det flere eller færre fattige?

Vi har ikke sett en nedgang i barnefattigdommen på over 20 år. Det vil si at vi ikke har lykkes med tiltak for å bekjempe problemet.

«Ingen» visste at Hilde var fattig. Så slutta ho å skjule det.

Forrige kort

Neste kort

Merker økt pågang

– Det er flere og flere som kommer til oss og låner, sier Fabian Andersen.

Han står i den fyldige utstyrsavdelingen på Skattkammeret i Fredrikstad, som drives av Kirkens Bymisjon. Her kan barn og unge låne sport- og fritidsutstyr helt gratis.

Bare i løpet av årets to første måneder har de hatt like mange besøkende innom som i hele fjor. Andersen tror økningen henger sammen med at det har blitt trangere økonomisk for flere barnefamilier i byen. Fredrikstad og nabobyen Sarpsborg er nemlig de byene i Norge hvor andelen barn som bor i fattige familier har økt mest.

– Selv om det er folk fra alle samfunnslag som kommer innom, er det ikke tvil om at det også er mange som er i en vanskelig situasjon som benytter seg av oss, sier han.

Fire av ti innvandrerbarn i fattige familier

Andelen fattige barn med innvandrerbakgrunn har økt kraftig de siste årene, og fortsatte også å øke i 2018. Nesten fire av ti barn med innvandrerbakgrunn, 38,7 prosent, tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2018.

Men Per Christian Skauen i Kirkens Bymisjon Østfold advarer mot å gjøre det til en innvandringsdebatt.

– Det handler også om foreldre som er syke og enslige forsørgere. Det er komplekst og sammensatt, sier Skauen.

Leder Monica Sydgård i Norgesprogrammet til Redd Barna mener regjeringen må gripe inn.

– Når fattigdomstallene øker år etter år, er det åpenbart at regjeringen må gjøre mer for å endre denne urovekkende trenden, sier hun i en melding til NTB.

Hun mener det beste tiltaket er å prisjustere og øke barnetrygden.