Hopp til innhold

NRK-kartlegging: Planlegger flere bygg på farligere kvikkleire enn i Gjerdrum

Akkurat nå bygges det aktivitetshus, helsehus og boliger på steder med høyere faregrad enn området som krevde ti menneskeliv i Gjerdrum.

Alta-ordfører Monica Nielsen (Ap)

Flere steder i Alta jobbes det med å sette opp boliger på kvikkleire, som her i Prestegårdsveien. Ordfører Monica Nielsen sier de følger nasjonale anbefalinger.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé/NRK

Flere steder i Alta jobbes det med å sette opp boliger på kvikkleire, som her i Prestegårdsveien. Ordfører Monica Nielsen sier de følger nasjonale anbefalinger.

Foto: Mariam Eltervåg Cissé/NRK

– Bildene fra Gjerdrum gjorde inntrykk. Vi hadde også et skred her i fjor. Og slikt skaper usikkerhet, sier Alta-ordfører Monica Nielsen (Ap).

Det er ikke rart hun blir usikker. Hennes kommune er blant dem som planlegger flere byggeprosjekter på kvikkleire.

NRK har sett på alle stedene som ifølge Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har minst like stor skredfare som Gjerdrum, nemlig 17 på fareskalaen. Oversikten viser at mange kommuner både godkjenner og selv planlegger store prosjekter på kvikkleire.

Akkurat nå jobbes med både aktivitetshus, helsehus, boligblokker og eneboliger. I tillegg kommer hytter, gårdsbygninger og tilbygg.

Kino, basseng og bibliotek

Et av prosjektene som nå settes opp på kvikkleire, er den store satsingen til Åfjord kommune i Trøndelag.

Nytt aktivitetshus bygges i Åfjord (sommer 2020)

Prosjektet «Kult Å Bad» er under oppføring i Åfjord kommune.

Foto: Åfjord kommune

De kaller det aktivitetshus. Og det bygges like ved rådhuset. Her skal det være blant annet være basseng, bibliotek, kulturskole, fritidsklubb, frivilligsentral, kino og restaurant. NVE har vurdert området til 22 på fareskalaen.

– Vi vet at vi har kvikkleire i hele sentrumsområdet, sier Lars Helge Kolmannskog, som er seksjonssjef for landbruk og tekniske tjenester.

Han forteller at grunnforholdene ble et tema da de diskuterte hvor bygget skulle ligge. Det ble også gjort undersøkelser i bakken slik lovverket krever.

Ifølge Kolmannskog viste undersøkelsene at grunnforholdene var ganske stabile. Kommunen fikk likevel råd om å lage et bygg med kjeller. Dermed kunne de fjerne masse som til sammen veide mer enn hele det nye bygget de setter oppå.

– Vi har hatt med oss rådgivere på både geoteknikk og bygg som har gjort sine vurderinger. Vi kan ikke gjøre annet enn å stole på dem, sier han.

NVE: Kommunen og utbygger har ansvaret

Skredet i Gjerdrum skjedde i et av kvikkleireområdene som NVE har kartlagt. Det er fortsatt uvisst hvorfor det raste ut. En ekstern ekspertgruppe skal finne årsaken.

Ekspertgruppa skal også se om reglene for å bygge på kvikkleire bør endres.

I dag er det slik at de som vil bygge på steder der det enten er påvist kvikkleire eller det er sannsynlig at det finnes, må levere en rapport til kommunen som viser at grunnforholdene er vurdert av fagfolk.

I en del tilfeller må også utbyggeren sørge for sikringstiltak.

NVE kan gi råd underveis og følge opp enkelte byggesaker. Men Hallvard Berg, seksjonssjef for skred- og flomkartlegging, understreker at det er kommunen og utbyggeren som har ansvaret.

Hallvard Berg, NVE, seksjonsjef, seksjon for skred og flomkartlegging

Hallvard Berg i NVE.

Foto: NVE

– Det er et opplegg med klare ansvarsforhold. Kommunen skal påse at sikkerheten blir ivaretatt i plan- og byggesaker. Utbyggeren har ansvar for at det bygges med tilstrekkelig sikkerhet, sier han.

Eksperter fra NVE har flere ganger de siste ukene understrekt offentlig at det i utgangspunktet er trygt å bo på kvikkleire.

Likevel legger de ikke skjul på at det å gjøre nye inngrep uten å ta hensyn til kvikkleire kan være farlig.

Stoler på ekspertene

I Alta er det en akutt mangel på boligtomter.

De siste årene er det derfor bygget et stort antall hus og leiligheter som helt eller delvis ligger på områder som har fått minimum 17 i faregrad av NVE. Og flere prosjekter er under planlegging.

Ordføreren mener kommunen har god kompetanse på området. Samtidig er også de avhengig av å stole på ekspertene.

– Det er strenge regler for å bygge i områder med kvikkleire. Men vi følger nasjonale anbefalinger og er trygge på at systemene fungerer, sier Monica Nielsen.

Drone Talvik

Totalt åtte bygninger og en campingvogn ble tatt i et jordskred i Alta sommeren 2020.

Foto: Anders Bjordal/NVE

Med kvikkleire både i sentrum og i områdene rundt, tror hun det vil være vanskelig å sikre vekst i kommunen uten å ta i bruk kvikkleire-områder.

Samtidig er hun opptatt av ikke å stresse frem en utbygging. Derfor er det blant annet annonsert et folkemøte for å lufte folks bekymring rundt et planlagt byggefelt på kvikkleire i Talvik.

– Store deler av Norge er bygget på kvikkleire. Derfor er det viktig å gjøre dette riktig. Vi stresser ikke prosjektene vi har. Samtidig skal vi ha trygghet og kjøre runder med NVE, sier Nielsen.