Nå bygger de nye Deichman

Jan Kjærstad håper det ikke bare blir kaffe latte i det nye biblioteket. Gro Dahle håper det blir et morsomt barnerom der. Les hva forfatterne mener under fotografiet av bibliotektomta.

Går alt etter planen kan vi låne bøker på Deichman i 2017.

1. etasje i bygget blir et torg, en slags uteplass med overbygg, der vi kan ta en snarvei hvis vi skal gå fra et sted i Bjørvika til et annet. Det nye Deichman får tre innganger. Fra alle inngangene kommer man rett inn på torget.

Bøker på et rullebånd

Går du innom hovedbiblioteket i 2017 er det meningen du skal gå rett inn fra gata, og inn i nyhetsstua. Der skal det henge store skjermer der nyheter fra de store tv-stasjonene går kontinuerlig: BBC, TV2, CNN, Al Jazeera. Og du kan lese i avisen: Stavanger Aftenblad, Romerikes Blad, Daily Mail eller Washington Post.

– Og de aller ferskeste bøkene. Det blir en bokkarusell, slik de har det i Nederland. Du kan se for deg rullebåndet til Yo! Sushi for eksempel. Men hos oss er det bøker på båndet, så kan folk plukke derfra, sier Kristin Danielsen, ny biblioteksjef i Oslo siden nyttår.

Helt fersk biblioteksjef har ikke rukket mange bibliotek-studieturer, med hun har prøvd Idea Store. London har 5 slike bibliotek, og Kristin Danielsen ble begeistret for dem. Idea-store kan minne om et samfunnshus, og de har mange kurs.

– Ikke bare kurs i tysk og spansk, men også i små, sære interesser. Biblioteket må også være en myldreplass der de mange med små, sære interesser kan møte hverandre.

Se hvordan biblioteket blir inni helt nederst i artikkelen.

Barneopplevelser på en flåte

Gro Dahle gruer seg litt også til det nye biblioteket kommer. For hun er glad i den gamle bygningen til Hoved-Deichman, glad i de gamle lokalene og glad i boksamlingen.

– Men det blir også gøy å se hvordan det nye biblioteket ordner med bøkene. Og jeg er veldig nysgjerrig på om de lager et storytellingroom til barneavdelingen, siden de er så opp i tiden. Storytellingsroom eksploderer i verden nå.

Biblioteket i Tønsberg har et slikt rom, og det er Gro Dahle begeistret for.

– Ofte lager bibliotekarene sånne barnerom selv, og det er ikke bra. Det må penger og en kunstner til. Barn elsker det rommet i Tønsberg, det har Anne Trægde lagd. Et barnerom trenger ikke bare ha puter, men rommet kan være en helhetlig historiefortelling der møbler, dekor, bilder, sitater henger sammen. For eksempel en stor flåte, full av spennende ting å se på og rom å gjemme seg bort i, eller en jungel eller en undersjøisk verden.

• I kjelleren til det nye hovedbiblioteket skal det være kino og møterom. I kjelleren på det nye biblioteket kan vi bråke. Og så blir det stillere og stillere, jo lengre opp i etasjene vi kommer.
• Mellom 5. og 4. etasje blir det en glassterasse der man kan lese og samtidig se ut over havet.
• Selv om halvparten av fasaden er glass, har arkitektene jobbet med å få minimalt med varmetap. Veggene er lagd i flere lag av glass og et komposittmateriale som i liten grad skal lede varme eller kulde.

Mister snusementaliteten

Jan Kjærstad synes først og fremst det er flott at boka får en praktbygning i det som kan bli det fineste området i hovedstaden etterhvert, med Ekebergrestauranten, Ekebergskråninga, Operaen, hele havneområdet.

– Men jeg forventer at det blir et bibliotek der boka står i sentrum. Ikke bare fysiske bøker, det kan godt være e-bøker, men at det blir et hus for litteratur. Marerittet er at det blir en varmestue for nettsurfing, et kjempestort kaffelatte-område, en diger ventehall for folk som skal med toget. Men biblioteket må selvfølgelig ha en kafé med nettilgang, sier Jan Kjærstad.

Jan Kjærstad besøker gjerne bibliotek når han reiser i utlandet. Det flotteste biblioteket han har vært i er det nye i Seattle, med Rem Koolhaas som arkitekt. Jan Kjærstad er opptatt av arkitektur. I biblioteket i Seattle går det en søyle med farger på gjennom etasjene, og den viser til en helt annen kategorisering av bøkene enn den Dewey fant opp.

– Der har de tenkt helt fra scratch. De har ikke bare herma alle andre bibliotek. Bøkene er ikke inndelt i lyrikk og romaner, eller ulike fagområder, men på helt nye måter. Man kan tenke på hva slags samfunn vi lever i, hvordan vi tenker, og så organisere på nye måter, sier Jan Kjærstad.

– Trappene i biblioteket i Seattle var på kryss og tvers. Man ble oppkvikka av å gå rundt, ikke sliten av å trave rundt. Biblioteket var en blanding av torv og labyrint. Du går deg vill, og blir glad over å finne noe du ikke visste om. Det mister man i et strigla system. Du mister snusementaliteten, sier Jan Kjærstad, akkurat hjemme fra skitur.

• 2012: Slik blir nye Deichman
• 2013: Nytt bibliotek til 2,6 milliarder

Biblioteket er demokratibyggende

Vigdis Hjort, på mobiltelefon på vei ut i skisporet, sier at biblioteket byr på noe som er særegent: Stillhet, meditasjon og fordypning. Hun mener det er viktig at vi også får tak i gamle bøker.

– Jeg har en venn som sitter på biblioteket og studerer Goebbells taler. Og tenk så fint det er etter at Jon Fosse har slått gjennom som vår tids største dramatiker etter Ibsen, at vi kan gå på biblioteket og finne hans første diktsamlinger.

– Ingenting gjør meg så trist som å komme til land der det ikke fins biblioteksvesen. Bokutvalget på Cuba f.eks er enormt begrenset, det er nærmest bare bøker av Che Guevara og Castro der. Tenk hva det ville betydd med et ordentlig bibliotek der. Bibliotekene er demokrati- og sivilisasjonsbyggende.