Hopp til innhold

Mener de ble bortvist fordi de er rom og romanifolk

Ferien tok en brå vending for Rickhard Hartmann og familien da de fikk beskjed om at ingen «tatere» var velkomne på campingen.

Natalina Jansen og Rickhard Hartmann sitter i sofaen hjemme i Sarpsborg. Natalina har på seg en hvit kjole, mens Rickhard er kledd i en blå skjorte med hvite striper.

ANMELDER: Natalina Jansen og Rickhard Hartmann skal anmelde campingen for diskrimineringen de hevder seg utsatt for.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Nå kommer jeg til å si én ting, at det som kommer til å skje fra neste år,
det kommer ikke ...
Nå skal jeg si det ordet som jeg ikke får lov til å si, tater, inn her på campingen.
Nå kommer jeg til å straffe alle sammen.

NRK har fordreid stemmene i opptaket.

Uttalelsen kommer fra en daglig leder ved en campingplass i Østfold, etter en opphetet diskusjon med noen av gjestene. Det viser en syv minutter lang video NRK har fått tilgang til.

– Det fikk meg til å føle meg som et undermenneske. Som at hun hadde noen slags autoritet og makt over oss, bare fordi vi tilhører det folkeslaget, sier Rickhard Hartmann.

Han og familien tilhører minoritetsgruppene rom og romani, og er bosatt i Sarpsborg.

Sammen med venner ferierte familien på campingen i ti dager. Hartmann mener de ble behandlet annerledes gjennom hele oppholdet.

– At jeg skulle straffe dem alle var bare noe jeg sa i hetens øyeblikk. Det har jeg ikke noe intensjon om i det hele tatt, sier den daglige lederen.

Mener fyllekjøring var årsaken

Dagen før den opphetede diskusjonen fant sted, ble én i reisefølget til Hartmann beskyldt for å fyllekjøre av campingledelsen.

Deretter skal enkelte av dem ha fått beskjed om å forlate campingplassen neste morgen.

NRK har vært i kontakt med føreren av bilen. Han avviser at han var påvirket av alkohol da han kjørte gjennom campingområdet.

– Kanskje daglig leder har sett seg lei av at noen har kjørt frem og tilbake for å hente vann, og kanskje hun brukte det som påskudd for å si at noen har kjørt i fylla, spekulerer Hartmann.

Rickhard Hartmann

Rickhard Hartmann har tidligere vært leder i Romanifolkets riksforbund.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

Daglig leder mener imidlertid at vedkommende fyllekjørte, og var til fare for barn som lekte på campingen.

– Uansett hvem som hadde gjort det hadde de blitt kastet ut. Jeg må ta hensyn til alle der oppe. Det kunne skjedd en ulykke.

Likevel meldte hun ikke ifra til politiet om hendelsen før dagen etter.

Føler seg utsatt

I 2012 og 2017 gjennomførte Holocaust-senteret en holdningsundersøkelse.

Begge årene kom det frem at rom er minoriteten som nordmenn ønsker å ha minst kontakt med.

– Vi er fortsatt utsatt i dag, i 2022, sier Natalina Jansen, samboeren til Hartmann.

Hun er også leder i Romsk råd, og har store deler av livet følt på stigmatisering og diskriminering.

Natalina Jansen

Natalina Jansen er leder av Romsk råd, og jobber hos Romsk kultur- og ressurssenter som brobygger mellom rom og myndighetene.

Foto: Benjamin Vorland Andersrød / NRK

– Liten vilje til å gjøre noe med det

– Det er altfor lite fokus på diskriminering og rasisme mot rom og romani. Det er få som ser på det, og det er liten vilje til å gjøre noe med det, hevder Hatem Ben Mansour.

Han er fungerende daglig leder i Antirasistisk Senter. De jobber for å bekjempe rasisme og diskriminering i samfunnet.

Mansour sier at de sjeldent blir kontaktet av rom og romanifolk.

– Vi vet at de blir diskriminert, men vi hører dessverre lite fra dem.

Hatem Ben Mansour

Fungerende leder i Antirasistisk Senter, Hatem Ben Mansour.

Foto: Artur do Carmo / NRK

Ble bortvist fra området

Både Hartmann og campingens daglige leder kontaktet politiet lørdag. Politiet bekrefter til NRK at en patrulje kom til campingen samme ettermiddag.

Det resulterte i at Hartmann og Jansen ble bortvist fra området i et døgn – selv om de ikke hadde noe med den påståtte fyllekjøringen å gjøre.

Den daglige lederen mener det var diskusjonen med campinggjestene som framprovoserte ordbruken hennes.

– Det er rasistisk det jeg sa. Det var i hetens øyeblikk jeg sa det. Jeg finnes ikke rasist i det hele tatt. Jeg beklager så meget.

Nå har Hartmann og Jansen meldt fra om hendelsen til Likestillings- og diskrimineringsombudet. De har også planer om å anmelde saken til politiet.

NRK forklarer

Norsk rom/romani

Sigøyner, rom, romfolk eller romer?

  • Norge har hatt grupper av romani-talende folk i flere hundre år. I dag er det to hovedgrupper i landet. Disse betegner seg selv som rom og romani.
  • Rom utgjør den østeuropeiske-gren av romanifolket, til forskjell for de nordvesteuropeiske romani/tater. 
  • Forskere antar at begge disse slektene har sin opprinnelse i India, og at de kom til Norge på 1500-tallet. I starten ble norsk rom kalt «sigøynere». Opprinnelsen til begrepet er omdiskutert. I Norge har «rom» blitt den offisielle betegnelsen på folkegruppa i dag. 

Sigøynerparagrafen:

 

  • I løpet av en periode på seks år, fra 1921 til 1927, utformet norske myndigheter utformet en konsekvent «sigøynerpolitikk». Politikken gikk i korte trekk ut på at den norske staten systematisk registrerte romer, fratok dem deres statsborgerlige rettigheter og utviste så mange av dem som mulig, for deretter å nekte dem adgang til landet.
  • Denne politikken ble befestet gjennom den såkalte «sigøynerparagrafen».

Holocaust:

  • Med henvisning til «Sigøynerparagrafen» ble 68 romer nektet innreise til Norge via Danmark i januar 1934. Over halvparten av de avviste var født i Norge og de fleste av dem hadde legitimasjonspapirer som knyttet dem til landet.
  • De hadde i perioder reist på det europeiske kontinentet, men ønsket seg tilbake til hjemlandet Norge. Etter flere utvisninger var mer eller mindre alle norske romer bevisst drevet ut av landet, uten mulighet til å vende lovlig tilbake.
  • De påfølgende ti årene levde flertallet av norske romer i Belgia, der de hadde fått midlertidig opphold på såkalt humanitært grunnlag. 

Nektet adgang til Norge:

  • I perioden fra november 1943 til slutten av januar 1944 deporterte nazistiske styresmakter 66 norske romer fra det okkuperte Belgia til utryddelsesleiren Auschwitz II-Birkenau. Bare fire av de 66 deporterte overlevde. 
  • De første norske romene vendte tilbake til Norge sommeren 1954. «Sigøynerparagrafen» sto på denne tiden fortsatt uendret i den norske fremmedloven. I 1956 ble «sigøynerparagrafen» offisielt opphevet. For en del rom-familier fortsatte kampen for norsk statsborgerskap helt frem til 1970-årene.

Unnskyldningen fra regjeringen

 

  • HL-senterets rapport «Å bli dem kvit» (2015) dokumenterte hvordan norske myndigheter hadde ført en politikk fra mot rom fra 1915 og fram til 1956 som var preget av rasisme og utestengelse og hvordan denne politikken medvirket til at norske rom kunne massemyrdes av det tyske nazi-regimet under 2. verdenskrig.
  • Som et resultat av rapporten kom regjeringen ved Erna Solberg 8. april med en uforbeholden beklagelse til norske romer. Regjeringen lovet ved samme anledning at den norske romminoriteten ville få en kollektiv erstatning.

Tilreisende romer fra Romania:

  • I tillegg til rom og romani-familiene er det flere andre grupper av romer i landet. Det store flertallet som kommer fra Romania. Tilreisende romer begynte for alvor å komme til Norge etter at Romania fikk medlemskap i EU i 2007.
  • I Romania utsettes romer for omfattende diskriminering og marginalisering. Hovedgrunnen for at så mange reiser ut fra landet på jakt etter et bedre liv er arbeidsløshet og dyp fattigdom.
  • Tilreisende romer har ofte blitt gjenstand for negative holdninger i media og den offentlig debatten.

Kilde: Kirkens bymisjon