Natalina holdt identiteten skjult i 28 år

– Da jeg var liten fikk jeg beskjed av foreldrene mine om å ikke si noe om opphavet mitt. Det var for å beskytte meg selv, sier Jansen.

Hun har bodd hele livet sitt i Norge, men hun vil ikke kalle seg norsk.

– Jeg er fra allemannsland. Jeg er rom og virkelig stolt av det.

I dag er det omkring 500 norske rom og 10.000 romanifolk i Norge. To av fem minoriteter.

Deres historie er et svart kapittel i norgeshistorien. Mange tør ikke å fortelle om bakgrunnen sin i frykt for stigmatisering.

Preget av fordommer

Natalina bor i Sarpsborg og har stiftet familie. Hun forteller at oppveksten har vært preget av diskriminering.

– Vi var mye på campingplasser, fordi vi likte å være ute. For å bli akseptert måtte jeg si at jeg var fra India, istedenfor å si at jeg var romer. Noen ganger måtte vi dra. Det var en vond følelse.

Den samme følelsen bærer hun fremdeles med seg i dag. Når familien skal på camping, vil hun helst holde seg inne i bilen.

– Jeg har mange eksempler. Når vi går inn på et kjøpesenter føler jeg ofte at vi blir fulgt nøye med på av vaktene.

Hun mener det har blitt bedre, men det er takket være at flere tør å stå frem og si hvem de er.

– Vi er et folk som har vært i Norge gjennom flere generasjoner, og vi kommer alltid til å bli her, sier Jansen.

I 2015 arbeidet hun for at norske myndigheter skulle komme med en offentlig beklagelse til norske rom for måten de er blitt behandlet på.

Reisen som endret alt

I 2010 reiste Jansen på ferie til Israel. Det ble en mer personlig reise enn hun forventet. Der fikk hun se bilder av bestefaren og store deler av slekten som ble tatt til fange under andre verdenskrig.

Bestefar Papo overlevde på utrolig vis grusomhetene i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau.

Historien var blitt holdt skjult for Jansen.

– Til sine barn og barnebarn fortalte han aldri om krigen, han prøvde, men begynte bare å gråte.

Da hun forstod hvorfor han gråt, begynte hun selv å gråte.

– Der var besteforeldrene mine, deres foreldre, søsken og søskenbarn i transportlister fra Malines, en samlingsleir i Belgia. Derfra skulle de sendes videre til tilintetgjørelsen i januar 1944.

Som følge av «sigøynerparagrafen» ble 68 romer nektet innreise til Norge via Danmark i 1934. Familien til Jansen var blant dem.

Over halvparten av de avviste var født i Norge og de fleste av dem hadde papirer som knyttet dem til landet.

Nazistiske styresmakter deportert 66 norske romer fra det okkuperte Belgia til Tyskland. Kun fire av dem overlevde. De fikk ikke komme inn i Norge før i 1956.

– Hadde ikke Norge nektet familien min innreise, hadde nok flere av slektningene overlevd krigen.

– Norsk rom opplever diskriminering hver dag

Da Jansen kom hjem fra Israel bestemte hun seg for å grave videre. Hun besøkte HL-senteret i håp om få norsk rom sin historie frem i lyset.

Maria Schwaller Rosvoll er prosjektkoordinator på senteret. Hun har jobbet med norsk rom siden 2006.

Hun har blant annet utarbeidet rapporten «Å bli dem kvit», som viser hva som skjedde med norske rom før, under og etter krigen. Jansen var rådgiver for rapporten.

– Jeg er sikker på at de blir utsatt for diskriminering hver dag. Folk kan og vet veldig lite om rom generelt, dessverre. Det er en liten minoritet i Norge, noe som gjør at få har møtt dem, sier Rosvoll.

HL-senteret utførte en undersøkelse om holdinger i 2012 og 2017. Begge årene kom det fram at rom er den minoriteten som nordmenn vil ha minst kontakt med.

– Uansett hvor de går blir de fulgt etter av vektere. Det er nok ikke bare en følelse de har, det er veldig reelt. Jeg mener nordmenn går glipp av mye ved å ikke bli kjent med romere.

Rosvoll mener noe burde gjøres for å stanse diskrimineringen.

– Hvis vi skal være snille, så kan vi si at fordommene kommer fordi folk har lite kunnskap. Men alvorlig talt, diskrimineringen har rot i en aktiv politikk fra myndighetene. Mens mediene målbærer fordommene.

Nå håper Natalina Jansen at barnet hennes slipper å vokse opp med fordommer.

– Jeg kommer til å kjempe for mitt folk, vår egen historie og identitet. Det skal jeg gjøre så lenge jeg lever.