I fremtiden vil flåtten trolig spre seg til nesten hele Norge

Hopp til innhold

– Naboene plukka flått av bikkjene her oppe for første gang i fjor. Det sier Petter Braaten.

Han jobber for Statens Naturoppsyn og bor på Geilo. Fjellbygda ligger nesten 800 meter over havet, og her har det ikke vært flått tidligere, ifølge Braaten. Han ferdes mye i skog og mark i jobben sin.

Hver høst drar han til Hyllestad på Vestlandet for å jakte hjort. Her har flåtten vært lenge. Men Braaten mener det har blitt mye mer av den, og at den er aktiv lenger ut på høsten enn før.

– I høst plukket jeg over 10 flått av kroppen i oktober, da begynner det å bli ille, sier Braaten.

Flåtten dukker opp på stadig nye steder, og kryper stadig høyere til fjells, det viser kartlegginger som er gjort.

Mild vinter gir oss meir av denne

Bedre klima for flåtten

For å overleve og spre seg er det flere ting som påvirker flåtten. Seniorrådgiver og epidemiolog hos Folkehelseinstituttet Solveig Jore har sammen med forsker Christian Wilhelm Mohr ved Norsk Institutt for Bioøkonomi laget et flåttkart for fremtiden.

Med utgangspunkt i denne artikkelen i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health og denne artikkelen i Parasites & Vectors kan man se de klimatiske forandringene.

Kartene viser at flåtten kan spre seg til stort sett hele landet, om vi ser helt fram til år 2100. Kartet tar utgangspunkt i antall dager med gjennomsnittstemperatur på over fem grader, luftfuktighet, og antall dager med snødekke over en centimeter.

Selv om kartene viser at flåtten vil bli vanlig i en større del av Norge i fremtiden, påpeker Solveig Jore at ingen vet sikkert hvordan det blir.

– Når vi gjør så store framskrivinger som fram til år 2100 så vet vi i grunnen at det er nødt til å bli feil, sier Jore. Hun forteller at kartet ikke tar hensyn til om det blir flere eller færre av vertsdyrene til flåtten. Hvor mye Norge gror igjen vil også ha mye si.

– Det er vanskelig å vite om effekten av klimaendringene vil være sterkere enn de øvrige endringene som en ser i miljøet til flåtten, sier Jore.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune
Søk etter din kommune
Oslo
Bergen
Trondheim
Lindesnes
Nordkapp

Flere blir flåttsyke

Samtidig er det flere meldte tilfeller av flåttbårne sykdommer de siste årene.

Til Flåttsenteret ved Sørlandet sykehus kommer mange som har spørsmål om flått og sykdommer.

Den mest vanlige sykdommen heter Lyme borreliose. Meldte tilfeller til Folkehelseinstituttet har økt fra 248 tilfeller i 2011 til 488 i 2019. Men det er store uenigheter om det er flere som lider av borreliose, enn de som har fått det påvist.

En annen alvorlig sykdom flåtten sprer heter TBE, også kalt skogflåttencefalitt. Det er en hjernesykdom som 35 personer fikk i fjor.

– Jeg tror nok det blir mer flått, og det blir nok sannsynligvis mer infeksjon ut ifra det, både borreliainfeksjoner og større utbredelse av TBE virus, sier Harald Reiso, lege ved Flåttsenteret.

Nå vil forskerne komme til bunns i flåttmysterium

Han mener helsepersonell bør få mer kunnskap om flåttsykdommer for å ruste seg for fremtiden.

– Det er viktig at vi får mer, og riktig kunnskap. Det er mange måter å tolke prøvesvar og infeksjoner på når det gjelder flått, sier Reiso.

Men Solveig Jore forteller at kartene hennes ikke kan brukes til å si noe om andelen flåttbårne sykdommer kommer til å øke eller ei. Det er fordi klima alene ikke kan si noe om mengde flåttbårne sykdommer, presiserer hun.

NRK forklarer

Hvor farlig er flåtten for mennesker?

Hvilke sykdommer overfører flåtten til mennesket?

De mest vanlige heter Lyme borreliose og TBE virus, kalt skogflåttencefalitt. Flåtten kan også spre andre sykdommer som Neoerlichiose, Babesiose, og Anaplasmose. Det er svært sjelden mennesker blir syke av disse tre.

Kilde: Flåttsenteret

Hvor farlig er flåtten for mennesker?

Hvor mange blir syke av de vanligste flåttbårne sykdommene hvert år?

Lyme borreliose: 2011: 248, 2019: 488

TBE (Skogflåttencefalitt): 2011: 14, 2019: 35

Hvor farlig er flåtten for mennesker?

Finnes det flere typer borreliose?

Lyme borreliose kan angripe flere steder i kroppen. Det vanligste er en lokal hudinfeksjon med borreliabaktereier – erytema migrans. Ca 7000 nordmenn behandles for dette hvert år. Sjeldnere er utbredte borreliainfeksjoner. For utbredte borrelioser er det mest vanlig at nervesystemet rammes. Omtrent 70 prosent av de som får utbredt borreliose får infeksjon der. Videre kan ledd bli betente, og mer sjelden kan hjerte rammes.

Kilde: Flåttsenteret

Hvor farlig er flåtten for mennesker?

Kan man dø av flåttbitt?

Noen kan dø av TBE, dødeligheten er mindre enn 1 % i Vest-Europa. Det er ingen beskrevne dødsfall av flåttbårne sykdommer i Norge.

Kilde: Flåttsenteret.

Hvor farlig er flåtten for mennesker?

Hvordan kan jeg sikre meg mot flått?

Flåtten bør helst fjernes innen 24 timer, da er sjansen for borreliainfeksjon lavere. Skal du ut i skog og mark bør du dekke deg til med klær. Sokkene kan tas utenpå buksene, da unngår du en glippe på leggen, som er et vanlig sted flåtten lett kommer til.

Kan få kjempeflåtten hit

Vi har ni flåttarter i Norge. Bare to av dem suger blod av mennesket. Den mest vanlige er skogflåtten, mindre vanlig er fuglefjellflåtten.

Preben Skrede Ottesen er nylig pensjonert avdelingsleder for Skadedyrsavdelingen ved Folkehelseinstituttet. Han forteller at vi av og til får flåttarten Hyalomma marginatgum, den såkalte kjempeflåtten, eller jaktflåtten hit fra utlandet. Men enda har den ikke klart å overleve vinteren. Det kan bli annerledes i fremtiden, ifølge Ottesen.

– Grunnen til at man ikke ønsker denne arten er at den kan overføre sykdommer man ikke har i Norge i dag, spesielt krim-kongofeber. Men flåtten har langt større utbredelse enn selve sykdommen, sier Ottesen.

Han forteller at flåtten er større enn skogflåtten, og at de trives på kyr.

– De sitter ikke stille og venter på at noen skal streife forbi. De løper aktivt rundt for å oppsøke verter, derfor kalles de også jaktflått, sier Ottesen.

Det har vært noen få tilfeller av krim-kongofeber i Vest-Europa.

– Flåtten må først bite et menneske som er smittet, og det skjer trolig ikke her med det første, avslutter Ottesen.