Hva vil ulven gjøre? Flykte, gjemme seg eller angripe?

I Alaska i Nord-Amerika ble en kvinne drept av ulv under en joggetur i 2010.

I Norge eller Skandinavia er det ingen kjente tilfeller av at vill ulv har angrepet mennesker på 200 år.

Men frykten for at rovdyret kan angripe er levende i områdene der den ferdes og bor.

Nå studerer norske forskere hvordan ulven reagerer på å få turgåere ganske nær innpå seg.

– Målet er ikke å komme nærmest mulig ulvene, men å passere stedet der den ligger på en avstand av 50 meter, sier prosjektleder Ane Eriksen, som er førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet.

Så langt er 21 slike forsøk gjort i ulvesonen på norsk side og over grensen til Sverige.

At flere av lederulvene er utstyrt med halsbånd med GPS-sender, gjør det mulig å finne dyr som ligger og hviler.

Data fra halsbåndene gjør at forskerne også kan studere hva ulvene gjør når folk nærmer seg eller passerer.

Nysgjerrig, men ikke aggressiv

Ingen av ulvene har gått mot testperson eller testpersoner.

– I de fleste tilfeller bestemmer de seg for å trekke seg tilbake. I noen tilfeller har den blitt liggende stille, forteller Eriksen.

– Ulvene har vist tegn til nysgjerrighet ved å undersøke sporet etter at testperson har passert, men de har aldri nærmet seg personen, forteller ulveforskeren.

Korteste avstand mellom ulv og person som har vært registrert har vært snaut 40 meter.

I snitt trakk ulven seg tilbake når testperson var 132 meter unna.

Testpersonene har verken sett eller hørt rovdyrene, opplyser forskeren.

Det er laget en oppskrift som testpersonene skal følge hvis de skulle møte ulv under forsøket:

• Først skal de stoppe
• Hvis ulven ikke viser tegn til å trekke seg tilbake etter ett minutt, skal personen telle høyt til 10.
• Og hvis det ikke hjelper, veive med armene og rope høyt
• Deretter er ordren å trekke seg tilbake.

Skepsis til verdien av studien

Målet med studien er at folk som bor i områder med ulv skal bli tryggere.

Da NRK i 2019 fortalte om forsøkene, ble de møtt med en viss skepsis i ulvekommunen Aurskog-Høland.

Daværende ordfører Roger Evjen (Ap) mente det var tvilsomt at frykten for rovdyret vil forsvinne med ny kunnskap.

– En del av bekymringen er hva som kan skje med små barn på skoleveien. Det er særlig ulvene som lusker nær bebyggelsen som skaper størst frykt og ikke flokkene langt inne i skogen, sa ordføreren da.

Eriksen sier det av ulike grunner ikke har vært aktuelt å bruke barn i forsøkene. Men hun sier at det over tid kan bli mulig å se om ulvene reagerer ulikt på menn og kvinner, eller på personer av ulik størrelse.

Hun har forståelse for at noen tenker at ulven kan være farlig.

– Det er ikke idiotisk å ville være forsiktig. Ville dyr er ville dyr, enten det er elg eller ulv vi snakker om, sier hun.

Risikoen for å bli angrepet av ulv i Norge er statistisk sett ufattelig liten. Samtidig er det ikke mulig å bevise at ulven aldri vil angripe.

Eriksen mener forsøk som dette vil bare vise hva som er ulvens vanlige og sannsynlige adferd.

Skal gå med hund

At ulven kan se hunder som rivaler og drepe løse hunder som kommer i deres revir, er en kjent sak.

Hva slags rolle det kan ha for ulvens oppførsel at turgåer kommer med hund i bånd, er også noe det skal forskes mer på.

– Mange som bor i ulverevir lurer på om det er trygt å gå tur med hunden, eller om man er mer utsatt da, og det er fint å få mer informasjon om det, sier forskeren.

Så ulv i Tyskland

Den norske studien er kopiert og prøvd i Tyskland.

Der så observatør ulv under ett av forsøkene, men avstanden var stor, 100 meter.

Ane Eriksen håper forskere også sør i Europa vil koble seg på.

– Det er interessant å se der ulven holder til i mer tettbebodde strøk om den blir mindre sky, avslutter hun.