Her ber de alle gjestene om å smake på stillehavsøsters

Sylskarp og uønsket i norske farvann. Men to gründere og en kokk håper østers skal bli like populært som reker.

Kokke fikser østers

På Hvaler Gjestgiveri blir alle gjestene servert østers, selv om de ikke har bestilt det.

Foto: Camilla Næss/NRK

– Vi har som et prøveprosjekt servert dette til alle våre gjester helt fra oktober og frem til jul, sier Øystein Elgheim.

Den er kanskje forhatt av mange, men stillehavsøstersen regnes like fullt som en delikatesse på tallerkenen. Og det er altså denne delikatessen alle gjester på Hvaler Gjestgiveri har fått servert.

Øystein Elgheim med østers

Øystein Elgheim har lest mye gammel mathistorie og forteller at nordmenn spiste mer østers på 1700-tallet enn i dag.

Foto: Camilla Næss/NRK

– Alle gjestene har fått streng beskjed om at de måtte smake. En god del av dem smakte det for første gang her, forteller Elgheim.

Alle har fått servert to skjell hver. Totalt snakker vi over tusen stillehavsøsters. Resultatet: Ett enkelt skjell gikk i retur, resten ble spist opp.

Og råvaren kan knapt være mer kortreist.

Håper på et mateventyr

I iskald januarkulde sankes østers i Hvaler-skjærgården. Å bygge næring av en invaderende sjøart krever pågangsmot. Og ullundertøy!

– Det er kaldt. Du ser at tørrdrakta begynner å få et islag. Men med varme klær under går det bra, sier dykker Henrik Adolfsen.

Sammen med medgründer Petter Bjørge, håper han at skjellene kan bli en matressurs og noe de kan leve av.

Henrik Adolfsen i tørrdrakt, dykkermaske og snorkel

Iskald opplevelse å plukke skjell i minusgrader.

Foto: NRK

– Vi bader ikke her ute i kulda for moro skyld. Vi tror at markedet kommer til å gå opp. Vi oppfatter folk som positive når de hører at det er lokale, norske østers, sier Bjørge.

Håper på mateventyr

Det er mer enn nok å ta av. Stillehavsøstersen brer om seg i den norske skjærgården, ryddedugnader til tross.

De sylskarpe skjellene går hardt ut over badeentusiastenes føtter. I tillegg gjør østersen stor skade på naturen ved at den fortrenger de andre artene som lever der.

Gründerne mener nordmenn må lære seg å spise inntrengeren.

– I Norge spiser vi 0,2 østers per person i året. Svenskene spiser to, mens franskmennene spiser 20. Vi må lære nordmenn å spise østers igjen, sier Bjørge.

En gang i tiden sto nemlig østers på menyen til langt flere, også i Norge. Men den gang sto det ikke stillehav foran.

Bjørge peker mot en øy og et gammelt fort i havgapet.

Petter Bjørge i båt

Petter Bjørge er en av gründerne bak bedriften Storm Østers.

Foto: Camilla Næss/NRK

– Vi spiste det i gamle dager. På Akerøya fikk soldatene servert østers som en del av et godt måltid. For å holde soldatene ved godt mot. Men vi har sluttet å spise det.

– Inntrengeren som kommer nå, stillehavsøstersen, tror vi er et nytt mateventyr, sier Bjørge.

Har plukket og solgt flere titalls tusen

Siden i høst har de plukket og sortert 40.000 skjell og levert til restauranter og matbutikker. Men det er mange skritt på veien før skjellene havner på en tallerken.

Vannprøver må godkjennes av Mattilsynet før skjellene fraktes til mottak og renseanlegg i Vestfold. Der renses de for bakterier.

Så bærer det videre ut til forbrukerne.

Åpen stillehavsøsters

Gründerne håper stillehavsøstersen vil bli havets gull.

Foto: Camilla Næss/NRK

Stillehavsøsters kan inneholde både norovirus og algegifter. Derfor frarådes man å spise skjell man har plukket selv.

Gründerprosjektet støttes av Viken fylkeskommune og Hvaler kommune. Men de har ingen inntjening så langt.

Tror på reke-effekt

Også gjestgiver og kokk Øystein Elgheim mener flere burde spise den uønskede arten.

– Vi må innse at skjellet har kommet for å bli. Vi kan ikke bare lukke øynene og si at den er svartlistet og uønsket i Norge. Den vil aldri gå bort. Da kan vi like godt ta på oss smilet, erklære glasset for halvfullt og utnytte det på best mulig måte.

Stillehavsøsters og sitrusfrukter på is

Ny smak for mange, men suksess hos Gjestgiveriet.

Foto: Camilla Næss/NRK

Med riktig tilnærming tror han østers kan bli like kjent og populært som Hvaler-reker.

– Det er enorme mengder i skjærgården vår. Sånn er det bare. Men det er et godt produkt! Man må bare bli introdusert til østers med positivt fortegn, sier Elgheim.