I sommer har helt nye gjester tatt turen til parker, kulturminner og historiske steder. Men det er ikke først og fremst helleristningene som har fått Oskar Stubberud (13) og vennene hans til parken på Åskollen.
– Forrige gang jeg var her så var det sånn fem biler, sier Oskar.
Mobilspiller Pokémon GO, som går ut på å fange virtuelle monstre i den virkelige verden via mobilen, har tatt verden med storm i sommer.
Og ved helleristningene på Åskollen finner vennene både monstre og pokéstops.
– Det er ganske mange her. Det er jo kjente bygg og helleristninger. Også er det vel fordi det er så mange som spiller her da, sier de.
- Les også:
Håper det skaper nysgjerrighet
For pokéstoppene er ofte plassert ved kulturminner. Det synes fylkesarkeolog Inger Karlberg er positivt.
– Nå skjer det aktivitet rundt kulturminnene som vi ikke er vant til, fordi de blir besøkssteder. Og det synes vi er ypperlig i utgangspunktet, sier hun.
Fylkesarkeologen tror at spillet kan være skape nysgjerrighet.
– Selv om de holder på med spillet, tror jeg de får med seg lite grann nettopp fordi de må oppsøke stedet, de må gjøre seg opp noen tanker når de er der, også tror jeg de forteller andre hvor de har vært hen.
Også museer håper spillet kan lokke til seg flere kulturinteresserte.
Jon Ilseng i Norsk Folkemuseum forteller at det interessant å kunne kombinere den digitale nåtiden, med kulturminnene fra fortiden.
– Det er interessant at det skjer digitale ting inne på museet som vi ikke har kontroll over. Også er det jo knyttet opp til for eksempel Gol Stavkirke, som er en av de mest kjente bygningene i hele Norge, så er det helt klart interessant.
Les også:
Skulle hatt ekstra guider
Ved helleristningene har Oskar og de andre fanget sin andre Magikarp, en fiske-Pokémon. Men vennene forteller at de faktisk har hatt litt tid å kikke på de gamle helleristningene i pausene fra spillet.
– Vi gikk inn å så på helleristningene i sted.
– Så dere har lært litt historie i dag?
– Ja, litt, ler vennene.
Karlberg synes det er synd at de ikke har mulighet til å bistå med en guide.
– Vi vet jo ikke helt når de kommer, så det blir litt vanskelig. Men det kan jo hende at de får de tid til å lese lite grann og at nysgjerrigheten er satt i gang. Så får vi håpe de vender tilbake igjen og gjør det med en større kunnskapsinteresse, sier fylkesarkeologen.