Både Bhatti og aktor i saken tok betenkningstid.
Den strenge straffen begrunnes blant annet med gjentakelsesfare.
- Mangler evne til å føle skyld
Retten mener det er stor fare for at Arfan Bhatti vil begå nye grove kriminelle handlinger.
I dommen blir det blant annet hevdet at Bhatti har en dyssosial personlighetsforstyrrelse.
Han mangler ansvarsfølelse og respekt og har en manglende evne til å føle skyld. Han er umoden og holdningsløs, og han liker ikke å holde seg borte fra kriminelle handlinger, sa dommeren i retten i dag.
- Han har også bevist at han ikke nøler med å bruke vold, sa dommeren.
Dette, sett i sammenheng med Bhattis tidligere dommer, for blant annet trusler, vold og besittelse av våpen, er noe av rettens begrunnelse for at Bhatti dømmes til forvaring.
Bhatti unngikk forvaring da han i 2003 ble dømt i en annen voldssak. Høyesterett kom den gang med en klar advarsel om forvaring om han begikk nye voldshandlinger, og retten har også lagt dette til grunn i denne saken.
- Inngikk ikke terrorforbund
Bhatti og en medtiltalt ble ikke kjent skyldig etter tiltalen om å ha inngått terrorforbund, og heller ikke etter tiltalen om å ha inngått ransforbund.
Bhatti ble derimot blant annet dømt for medvirkning til drapsforsøk og skyting mot synagogen i Oslo.
Ut fra det totale bevisbildet er retten sikker, utover enhver tvil, at Bhatti har medvirket til skytingen mot synagogen.
Men skytingen omfattes ikke av terrorparagrafen, det har retten kommet til under tvil.
- Grovt skadeverk faller ikke under terrorparagrafen selv om det er gjort med terrorforsett. Da må den sees som en trussel om fremtidig terror, sa dommeren i retten.
- Høy terskel
- Terskelen for å bli dømt for terrorparagrafen skal være høy, sier dommeren under opplesingen av dommen.
Aktor mente at Bhatti og hans medtiltalte avtalte at de skulle begå terrorhandlinger under en biltur 8. august 2006, og at samtalen måtte sees i sammenheng med andre forhold i saken.
Retten finner ikke bevis for at Bhatti og hans medtiltalte hadde en felles gjennomtenkt plan eller et felles ståsted, og at de inngikk et terrorforbund under bilturen. De mener at det heller ikke finnes bevis for at det på et annet tidspunkt ble inngått en slik avtale.
Skytingen i Bærum
I tillegg til å være tiltalt for å ha planlagt terroranslag ved den amerikanske og israelske ambassade og for skytingen mot synagogen i Oslo er Bhatti tiltalt for to drapsforsøk.
Tirsdag 31. januar 2006 ca. kl. 00.25 ble det skutt 11 skudd med UZI 9 mm maskinpistol mot en bolig i Bærum.
Retten er overbevist om at skytingen mot huset i Bærum ikke ville ha funnet sted uten Bhattis medvirkning.
Retten har funnet det bevist at Bhatti initierte og ønsket at skytingen skulle finne sted, og at han aksepterte at skytingen skulle finne sted selv om det skulle ende med et dødelig utfall.
Retten har funnet bevist at Bhatti har forsøkt å forvolde en annen persons død, etter skuddene mot huset til i Bærum.
Bhatti var også tiltalt for skudd mot en bolig i Asker. Bhatti dømmes for trusler, men ikke medvirkning til drapsforsøk mot personen i huset.
- Spent Bhatti
- Bhatti er spent på dommen. Han gleder seg til å få en avslutning på denne saken etter nesten to år i varetekt, sa hans forsvarer John Christian Elden rett før retten ble satt.
Bhatti var kledd knallgul jakkegenser da han kom inn i retten. Han virket blid og hilste på sine medtiltalte og på forsvarene, og smilte.
Det var knyttet stor spenning til utfallet i saken. Ingen har tidligere blitt dømt etter terrorparagrafen.
Krav om ti års forvaring
Under prosedyrene i terror-rettssaken for en drøy måned siden krevde aktor, Kristian Nicolaisen, inntil ti års forvaring for terrortiltalte Arfan Bhatti.
For de to medtiltalte mente aktor to års fengsel var en passende dom.
Aktor og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mente de kunne bevise at Bhatti, sammen med en medtiltalt norsk 28-åring under en biltur 8. august 2006 avtalte terroranslag ved den amerikanske og israelske ambassaden og mot synagogen i Oslo. Bilen var avlyttet av PST.
Les:
I tillegg mente aktor at Bhatti medvirket da det ble skutt 13 skudd mot synagogen på St. Hanshaugen i september samme år. Disse skuddene er ifølge tiltalen ment som et forvarsel på et senere angrep, og skulle skape alvorlig frykt i befolkningen. En norsk-tyrkisk 29-åring står også tiltalt for medvikning til skytingen ved å gi Bhatti alibi den natten det ble skutt.
Vil sette standard for lovtolkning
Dommen i denne saken er mye mer enn bare et spørsmål om hvorvidt de tre er skyldige eller ikke. Den vil også sette standard for hvordan man senere skal tolke de nye terrorlovene, og hvor grensen går for ytringsfrihet i det offentlige rom.
Les:
Paragrafene om terror kom inn i det norske lovverket etter angrepene på World Trade Center i New York i 2001.
Også eventuell straffeutmåling er svært interessant i juristkretser.
Helt siden før rettssaken startet har både de tiltaltes advokater og statsadvokaten varslet at terrorsaken er så prinsipiell at uansett hva dommer Heger kommer fram til, vil saken trolig ikke se sin endelige avslutning før i Høyesterett.
Timevis med lydopptak
Under rettsaken i april la politiet fram timevis med lydopptak fra den omfattende telefon og romavlyttingen de hadde av Bhatti fra juni 2006 til han og de to medtiltalte ble arrestert like etter synagogeskytingen i september 2006.
Likevel har det omfattende avlyttingsmaterialet blitt kritisert som for svakt til å peke ut Bhatti og hans medtiltalte som skyldige etter de nye bestemmelsene i straffeloven.
