Forbanna over sommerpatruljens avsløringer

– Når folk får luselønn, mangler kontrakt, ikke har pauser og ikke får mulighet til å gå på do blir jeg blir forbanna. Sånn skal vi ikke ha det i Norge, sier stortingsrepresentant Masud Gharahkhani (Ap).

Han er opprørt over de bruddene LOs sommerpatrulje har avdekket hos blant andre jordbærselgere sommeren 2021.

Patruljen har sett en økning i antall lovbrudd mot unge ansatte denne sommeren.

På 58 prosent av de 5000 arbeidsplassene patruljen sjekket i år, ble det funnet brudd på arbeidsmiljøloven. I fjor var tilsvarende tall 45 prosent lovbrudd.

– De har ikke kontrakt og får pengene rett i hånda, uttalte faglig ungdomssekretær i LO Oslo og Viken, Christine Knutsen, til NRK.

Måtte gjøre seg fortjent til kontrakt

Hun presiserer at bruddene sommerpatruljen har oppdaget ikke utelukkende gjelder jordbærselgere.

– Nei, dette ser vi også andre steder. For eksempel innen varehandelen og restaurantbransjen, svarer Knutsen.

– Hva er gjengangerne?

– Mangel på kontrakt. Arbeidstakere som ikke er opplyst om verneombud eller om kameraovervåkning. Og vi har snakket med noen som sier at de har måttet gjøre seg fortjent til kontrakt, og som jobbet for 50 kroner i timen, forteller Knutsen.

Avslutningsvis legger hun til:

– Vi melder inn de alvorlige bruddene til Arbeidstilsynet, men vi har dessverre ingen garanti for at de følger dem opp. Dessverre.

Varslet flere ganger

Masud Gharahkhani vil ta kampen mot useriøse aktører som han mener bidrar til sosial dumping.

– Det må slås hardt ned på slik at det ikke sprer seg til andre deler av arbeidslivet – noe hele samfunnet vil tape på.

– Noe annet som gjør meg forbanna er at det ikke akkurat har manglet på advarsler til politisk hold både fra Riksrevisjonen og Arbeidstilsynet om at de ikke har kapasitet til å slå ned på useriøse aktører som utnytter arbeidsfolk. Men advarslene har ikke blitt tatt på alvor, påstår han.

Les også: Kritikkverdige forhold ved jordbærutsalg: Gikk på do i skogen bak boden 

Ostehøvelkutt

Gharahkhani melder at Arbeidstilsynet har fått kuttet sine driftsbudsjetter årlig, og at det har ført til færre ansatte.

– Fra inngangen til 2019 var det 586 årsverk i tilsynet, mot 571 ved inngangen til 2020.

Han viser til at antall tilsyn også går ned.

– I 2015, det første året med Høyreregjeringens ostehøvelkutt, ble det gjennomført 17.939 tilsyn. I 2019 var tallet nede i 12.362, påpeker stortingsrepresentanten.

– Mer omfattende

Direktør i Arbeidstilsynet, Trude Vollheim, mener imidlertid at antall tilsyn alene ikke sier noe om hva Arbeidstilsynet utretter og oppnår.

– De siste årene har vi jobbet enda mer risikobasert og kunnskapsbasert. En del av tilsynene er også mer omfattende og tidkrevende enn tidligere. Det er viktig å se på den samlede virkemiddelbruken vår med informasjon og veiledning, og ikke antall tilsyn alene.

Gharahkhani derimot mener at Regjeringen «kunne stoppet kuttene til Arbeidstilsynet».

– Det må gis mer ressurser til Arbeidstilsynet, Skatteetaten og politiet, slår han fast.

Millionstyrking

Statssekretær Saida Begum (H) i Arbeids- og sosialdepartementet er også opprørt over sommerpatruljens avdekking.

– Slike tilfeller som blir beskrevet her skal ingen oppleve i norsk arbeidsliv.

Videre sier Begum seg uenig i Gharahkhamis utsagn, og hun kontrer på følgende måte:

– Siden 2014 har Regjeringen styrket Arbeidstilsynet med 120 millioner kroner i varig styrking. 42 av disse millionene kom i 2021. Det har vi gjort nettopp for at Arbeidstilsynet skal ha styrke til å jobbe for et seriøst og sikkert arbeidsliv i Norge.

– Hvordan skal dere gjøre arbeidsvilkårene bedre for unge arbeidstakere?

– Der foreslås en rekke tiltak som blant annet kunnskaps- og informasjonstiltak rettet direkte mot ungdom. Både i undervisning og i det første møtet med arbeidslivet. Det er viktig at det er enkelt for unge å få tilgang til informasjon slik at de kjenner sine rettigheter, svarer Begum.

Vil bygge flere sentre

Gharahkhani vil bruke mer penger i kampen mot den generelle arbeidslivskriminaliteten.

– Det handler om prioritering. Vi har hatt en regjering som har prioritert å gi store skattekutt til de rikeste i Norge. Vi er opptatt av å ta vare på arbeidsfolk. Sørge for å gi hele og faste stillinger til dem som er del av det organiserte arbeidslivet.

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 ønsker Arbeiderpartiet å bruke 161 millioner kroner til tiltak mot arbeidskriminalitet.

Blant annet ønsker partiet å bevilge 12,5 millioner kroner til oppretting og drift av et nytt arbeidslivskriminalitetssenter på Gjøvik.

– Vi har satt av budsjetter til å bygge flere slike sentre i landet. I tillegg vil vi styrke budsjettet til Arbeidstilsynet med 63 millioner kroner, Skatteetaten med 20 millioner og Økokrim med 5 millioner, sier Gharahkahni.

Avgjørende

Christine Knutsen i LOs sommerpatrulje har tro på at økte bevilgninger vil ha både en preventiv og oppdragende effekt, og at det på sikt vil føre til færre brudd.

– Absolutt. Vi har tro på at økte bevilgninger vil være avgjørende for å ta tak i dette problemet.

– Hva hadde man oppnådd av at Arbeidstilsynet prioriterer det segmentet dere jobber i enda mer?

– Trygge rettigheter til unge arbeidstakere hadde da blitt fokusert på, noe vi er opptatt av når vi gjennomfører sommerpatruljen, avslutter Knutsen.