Fjellvettreglene fyller 70 år: – Mye har endret seg siden femtitallet

– Reglene omhandler et livsviktig tema, nemlig tur- og fjellvett.

Det sier Anne-Mari Planke i Den Norske Turistforening (DNT) i anledning av jubileet. Fjellvettreglene fyller nemlig 70 år i år.

La oss starte med å spole tilbake til påsken 1950. Da ble grunnlaget for det vi i dag kjenner som «Fjellvettreglene» dannet, etter en vinter med flere dødsulykker blant folk på ski i fjellet.

Kunnskap om trygg ferdsel i naturen skulle bankes inn i hodene på det norske folk.

To år senere, altså for 70 år siden, var ni regler festet til papir. De ble da kalt «Fjellreglene».

Komprimert folkevett

Vi ringer altså DNT for å høre hvordan de har tenkt å feire at reglene er 70 år, men noe slikt står visst ikke på planen. To revideringer byr på litt jubileumsutfordringer. Likevel, vi holder fast ved at de ni punktene fortjener ekstra oppmerksomhet denne påsken.

Dermed får vi Anne-Mari Planke på øret, hun er leder ved avdelingen for natur og friluftsliv.

– Fjellvettreglene er enkle huskeregler, fjellets ABC, for hvordan vi skal oppføre oss når vi er ute, og baserer seg på nedarvet kunnskap om fornuftig ferdsel i fjellet, sier hun.

Med andre ord: Det er godt gammeldags folkevett som i 1952 ble publisert i brosjyreform.

Ulykkespåske

Kjersti Løvik, landsrådsleder i Røde Kors, legger til dette:

– Det er jo ting som i utgangspunktet går i arv, dette med fjellvett. Men så så man vel allerede da, altså for 70 år siden, at det ikke gikk i arv. Dermed satte DNT og Røde Kors seg ned for å få dette ned på papiret.

Etter nok en ulykkespåske i 1967, lanserte Den Norske Turistforening og Røde Kors kampanjen «Velkommen til fjells, men ta ansvaret selv».

– Fjellvettreglene har siden den gang blitt en del av den norske kulturarven. Det er mye som er endret siden femtitallet, sier Planke i DNT.

Slik gikk det da vi spurte folk om fjellvettreglene

«Dagsaktuelt – ikke bare dekor og pynt»

– Hvorfor ble reglene revidert, senest i 2016?

– Vi går andre turer, har annet utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. I dag omtales ofte toppturer i bratt terreng som den nye «folkesporten», svarer Planke.

For 70 år siden var det mest vanlig med turer fra hytte til hytte i fjellet. Derfor er håndtering av skredfarlig terreng blitt et vesentlig tema i de nye Fjellvettreglene.

– I tillegg er det viktig å ha Fjellvettregler som er forståelige og dagsaktuelle både i språkdrakt og innhold. Fjellvettreglene må bety noe for folk som skal på tur i dag, og ikke bare være gammel kulturhistorie som dekor på putevar og gamle klokkestrenger.

Flaks og uflaks

Herr Severin Suveren kjenner mange. NRKs fjellturist som dukket opp på TV for første gang i 1989 for å servere oss nyttige råd i fjellheimen. Full av flaks og uflaks.

– Hva har han betydd for fjellvettet?

– At NRK satset på å tilgjengeliggjøre fjellvettreglene på den måten, med Severin Suveren som stolte på flaksen, det har gjort mye. Mange forbinder reglene med ham og musikken. All ære til NRK for at at de fokuserte på det. Og selv om han stolte på flaksen, så er det alltid litt læring i alt, sier Kjersti Løvik i Røde Kors.

– Hvordan bør vi markere at fjellvettreglene er 70 år?

– Ved å lese dem. Det er så enkelt som det, sier Løvik, noe Planke er enig. Hun legger til:

– Fjellvettreglene må også brukes aktivt både i forkant og underveis på turen.