– Dette er en dyster sak. Men av og til har det ført til noen rørende, hyggelige og oppbyggende opplevelser. Dette er en av dem, sier Odd Petter Magnussen.
I 2008 ble datteren Martine Vik Magnussen funnet drept i London der hun studerte. Hun ble bare 23 år gammel. Kort tid etter ble vennen Farouk Abdulhak etterlyst av politiet. Men da hadde han allerede forlatt England, og var hjemme i Jemen.
Siden da har Magnussen kjempet for å få Abdulhak utlevert til Storbritannia, og han har stilt opp i utallige intervjuer for å få oppmerksomhet rundt saken.
Et møte hos innsatte som driver en radiokanal i Indre Østfold fengsel skulle vært nok et slikt intervju. Men det ble noe mer.
Ble overrasket
For da Magnussen ble intervjuet i «Røverradioen», møtte han svært engasjerte og godt forberedte innsatte. Marius Solli, som gjorde intervjuet, ble revet med, og forteller at både han selv og Magnussen til slutt felte noen tårer.
– Jeg er pappa selv, og kjente pappa-hjertet mitt ble knust da jeg hørte hans historie. Jeg følte jeg ble en mye mykere mann, sier han.
Solli og medfangene klarte ikke å glemme historien til Magnussen, og startet en kronerulling blant de innsatte.
Mandag var Magnussen invitert tilbake i fengselet, og ble til sin egen overraskelse overrakt en sjekk.
– Jeg hadde overhodet ikke ventet noe slikt, sa en rørt Magnussen da han fikk sjekken.
– Kjempestolt
Sjekken var på 4000 kroner. Solli er klar over at beløpet ikke høres voldsomt imponerende ut, men er likevel stolt over det de har fått til.
– For oss som tjener 50–70 kroner om dagen, så er dette mye. Det tilsvarer kanskje 50-60.0000 kroner der ute for normale folk, sier Solli.
De innsatte har heller ikke mulighet til å bruke verken Vipps eller andre lettvinte løsninger for å samle inn pengene. Hvert eneste bidrag blir derfor en aldri så liten papirmølle der en form for sjekker må signeres for å få tak i pengene, forklarer han.
Nå har de organisert et daglig trekk for de innsatte. I tillegg jobber de for å få fangene i andre fengsler til å bidra i innsamlingen. Målet er nemlig å fortsette innsamlingen.
– Symbolet bak dette er viktig. Vi jobber for å fengsle en av oss, for vi er også røvere. Det tror jeg kanskje ikke så mange vanlige folk der ute ville tro at vi fanger ville bidra til, sier Solli.