Døv, men ikke arbeidsufør

I snart ett år har døve Brede Kåsa Andersen jobbet i vaskehallen til Markus Firdaous i Drammen. Der har 34-åringen jobbet med å vaske, polere og skifte dekk på biler. Firdaous møter ham med en bamseklem og et stort smil.

Isolert og alene

Tidligere hadde han i jobb i vaskehallen hos attføringsbedriften Eiker Vekst, men nå har han praksisplass og utsikter til fast jobb. Jobb betyr mye, forteller han gjennom tegnspråktolkene som tolker for han fordi NRK har bedt om intervju.

Mange døve kan føle seg isolerte og alene fordi de ikke har en jobb å gå til, noe som Kåsa Andersen selv har følt på.

Redd for manglende kommunikasjon

– Kommunikasjonen med alle som kommer innom kan være krevende, særlig hvis det kommer nye kunder, men det går som regel greit å få henvist dem til noe av de andre ansatte, forteller Kåsa Andersen.

Firdaous mener at arbeidsledere er feige når de ikke tør å ansette folk med utfordringer, og det er Kåsa Andersen enig i.

– Kanskje tenker de at hvis man er døv så får man ikke kommunisert. De kjenner ikke til det, og da blir de engstelige for det, sier han.

Mester Grønn hedret av arbeidsministeren i 2014: – Det er ikke noe problem

Gode ordninger

NHO-direktør i Buskerud Per Steinar Jensen er enig i at bedriftsleder kan gjøre mer for at flere som ikke har full arbeidsevne kan komme i jobb.

Han oppfordrer både bedrifter og organisasjoner som Blindeforbundet og Døveforbundet til å komme på banen, og bidra til å skape jobbmuligheter. Ifølge han er det gode ordninger for bedrifter som vil gi folk med spesielle utfordringer en sjanse:

– Virkemidler som praksisplasser bør være en grei inngang, sier han.

Ledere har ikke tid

Firdaous innrømmer at det er krevende å ansette folk med spesielle utfordringer. Tid og tålmodighet er viktig, det har ikke alltid ledere. Men for ham har erfaringen med Kåsa Andersen har bare vært positiv. Nå ønsker han å tilby flere med ulike utfordringer en praksisplass.

– Vi må være tålmodige og gi alle en sjanse, sier Firdaous.