Kom først til dødsulykke: – Det gikk kaldt nedover ryggen

Lørdag 18. juni var Bjørn (32) og Therese (29) på vei fra Bergen til Oslo med et flyttelass. Plutselig kom de over en alvorlig trafikkulykke i Hallingdal.

Begge ønsker å være anonyme for at fokuset ikke skal være på dem.

En mann i 60-årene lå urørlig i veibanen ikledd fullt MC-utstyr, forteller Bjørn.

Motorsykkelen hans lå i en grøft 800 meter lenger bort.

Samboerparet var blant de første på stedet. Flere forbipasserende kom til underveis.

– Jeg hørte Therese si «her har det skjedd noe». Vi stoppet bilen og løp rett bort til mannen. Da vi så hvor alvorlig det var, gikk det kaldt nedover ryggen på begge, sier Bjørn.

Mens Therese koordinerte med nødetatene på telefonen, satte Bjørn raskt i gang med livreddende tiltak.

– Vi klarte å være fattet i kaoset og gikk inn i en modus med hverandre. Hennes ro gjorde at jeg ble rolig og motsatt. Andre hjalp også til og gjorde en fantastisk innsats.

Mannen var hardt skadd, og etter hvert sluttet han å puste. Bjørn startet hjerte-lunge-redning og fortsatte til nødetatene kom.

Men livet sto ikke til å redde.

– Selv om vi fant et ørlite håp i at vi fungerte sammen i den situasjonen, føles det så utrolig vondt at det ikke gikk bra. Jeg sitter igjen med at jeg vil være bedre neste gang.

Samboerparet og de andre som bidro i forsøket på å redde mannens liv, ble senere berømmet av nødetatene for sin innsats.

De gjorde det man skal gjøre hvis man kommer først til et ulykkessted.

– Vanlige mennesker kan gjøre en livsviktig innsats

Marius Rehn er luftambulanselege ved Oslo universitetssykehus. Han forteller at det farligste er hvis ingen gjør noen ting i en sånn situasjon.

– Vanlige mennesker kan gjøre en livsviktig innsats. Det er veldig mye bedre å gjøre et forsøk enn ikke å gjøre noe.

Steder der det ikke har vært drevet noe form for førstehjelp, har nødetatene et mye dårligere utgangspunkt når de skal gi avansert førstehjelp, legger Rehn til.

– Statistikken er tydelig på at det dessverre har vært en veldig negativ utvikling med antall drepte i trafikken. Det er en trend vi må få snudd og da er alle tiltak viktige, sier Rehn.

Dette er hans råd til forbipasserende som kommer over en alvorlig trafikkulykke:

Sikre ulykkesstedet

Det første du skal gjøre er å sikre ulykkesstedet. Kommer du kjørende i egen bil, må du sette på nødblink og flytte bilen ut av veibanen for å unngå nye ulykker. Ta på deg refleksvest og sett ut varseltrekant.

Kontakt nødetatene

Etter at ulykkesstedet er sikret, må du prøve å få et raskt overblikk over situasjonen. Deretter varsler du 113. En person fra nødsentralen vil gi deg råd og innhente informasjon for å kunne sette i gang rett respons.

Sørg for frie luftveier og stopp blødning

Dersom du kommer over en person som er hardt skadd, må du sjekke om vedkommende puster. Lytt og kjenn om det kommer luft ut av munn og nese.

Hvis ikke er det viktig å sikre frie luftveier. Dette gjør du ved å stabilisere hodet og bøye det forsiktig bakover, sånn at du skyver kjeven fremover. Da har pasienten fri passasje av luft gjennom pusterøret. Dette gjelder også hvis den skadde sitter inni kjøretøyet.

Hvis vedkommende blør, må du prøve å stoppe blødningen. Dette kan du gjøre ved å presse klær hardt mot stedet det blør. Ikke vær redd for å stoppe blodtilførselen. Det viktigste er at det stopper å blø.

Ta vare på den skadde

Når du har sikret frie luftveier og stoppet eventuelle blødninger, er det viktig å beskytte den skadde mot vind, nedbør og kulde. Snakk rolig med den skadde hvis hen er ved bevissthet.

Hvis den skadde fortsatt ikke puster

Dersom du ikke lykkes med å få personen til å puste, må du starte hjerte-lunge-redning. Gi beskjed til personen på nødsentralen om at pasienten er livløs og ikke puster.

Legg dine hende oppå hverandre midt på brystkassa og trykk 30 ganger loddrett ned cirka fem centimeter hver gang. Blås deretter to ganger rolig inn sånn at du ser brystkassa heve seg. Fortsett med 30 kompresjoner og to innblåsinger frem til nødetatene ankommer. Hvis du er usikker, kan du spørre den som sitter på nødsentralen om hjelp.

Hvis den skadde sitter fastklemt

Dersom den skadde sitter fastklemt i kjøretøyet, er det viktig å tenke på flere ting. Først av alt er egen sikkerhet. Sørg for at det ikke er fare for at andre biler kan kjøre inn i bilvraket før du setter deg inn.

Pass deg for glass og airbager som ikke er utløst. Når du føler at situasjonen er sikret, kan du sjekke pust og sikre frie luftveier. Hvis dette ikke hjelper, må du prøve å få personen ut av bilen for å gjennomføre hjerte-lunge-redning.

Hvis den skadde er MC-sjåfør

Motorsyklister er mer utsatt enn de som kjører personbil. Hvis du er usikker på om personen puster, skal du åpne visiret på hjelmen og lete etter pust.

Hvis den skadde ikke puster, skal du forsiktig ta av hjelmen. Her er det best hvis to personer jobber sammen. En holder under nakken for å stabilisere hodet, mens den andre åpner hakestroppen og tar av hjelmen.

Oppfordrer folk til å kjøre forsiktig

Rehns oppfatning er at folk er veldig flinke til å bidra når trafikkulykker skjer. Han mener kompetansen og villigheten til å bidra på et skadested er høy i Norge.

– Det synes jeg vi skal fortsette med, slik at vi alle sammen kan få en tryggest mulig sommer.

Rehn oppfordrer alle til å laste ned «Hjelp 113»-appen. Den kan være et godt hjelpemiddel dersom man skulle komme over et ulykkessted.

I etterkant av dødsulykken i Hallingdal har Bjørn og Therese brukt tid på å bearbeide det som skjedde sammen.

Bjørn har kjøpt litt utstyr som han skal ha lett tilgjengelig i bildøren, dersom han skulle komme over en ny ulykke.

– Så jeg lettere kan hjelpe hvis det trengs.

Nylig la han ut et lengre innlegg på Facebook der han oppfordret nære og kjære om å kjøre forsiktig i sommer.

– Det står jeg ved i aller høyeste grad, sier Bjørn.