Bruker du mobilen mens du kjører?

Denne sommeren startet dårlig.

Mai og juni har vært de verste ulykkesmånedene på mange år. 36 mennesker har omkommet i trafikken, over dobbelt så mange som samme periode i fjor.

To tenåringer omkom i en motorsykkelulykke i Rogaland. Fire turister kolliderte med en traktor i Steigen. En gutt ble påkjørt ved bussholdeplassen. To venninner på vei hjem fra sommershow kolliderte i en tunnel.

Det er for tidlig å si hva disse ulykkene skyldes, men det som er sikkert, er at lista er lang og tragisk.

Norge har lenge vært verdensmester i trafikksikkerhet. Grafen som viser antall trafikkdøde de siste femti årene og fram til i dag, har vært som en bratt nedoverbakke.

Helt til nå.

Har to år med pandemi gjort oss til sløvere sjåfører? Eller er det noe helt annet?

– Det vi vet, er at mange sjåfører er uoppmerksomme, sier kommunikasjonssjef i Trygg Trafikk, Cecilie Bryner.

Hver tredje dødsulykke skyldes at den bak rattet ikke følger godt nok med på kjøringen.

– Nå er vi veldig bekymret for sommertrafikken, sier Bryner.

Hva gjør vi mens vi kjører bil? Trygg Trafikk og Volvo har spurt bilistene.

Hund bak rattet, sex i farta

Det er ikke noe nytt at det har foregått litt av hvert bak norske ratt gjennom årene.

Du har kanskje vært borti typen, den selvsikre multitaskeren. I den skarpeste høyresvingen styrer han rattet med knærne, samtidig som han ruller en røyk med den ene hånda og girer med den andre. På 1970-tallet var dette noe man fint kunne skryte av.

Utrykningspolitiet ser ofte langt verre ting.

I 2016 ble et par fra Hønefoss stoppet fordi de hadde sex mens de kjørte på motorveien mellom Oslo og Drammen.

To år tidligere jaktet Follo-politiet på trompet-mannen. En sjåfør som spilte trompet mens han kjørte i høy hastighet på E6.

Du kan google nesten hva som helst, og folk har gjort det.

Strikket bak rattet. Pusset tennene. Lest avisa og hatt hunden på fanget. Eller latt barna få styre bilen på vei til barnehagen, slik Avisa Raumnes i Akershus skrev om tidligere i år.

Dette skjer, men ikke ofte. Mobilbruk er en langt vanligere trussel mot oppmerksomhet. Forskere sammenligner det med å kjøre med 0,8 i promille. Som å ha to-tre halvlitere øl innabords, om du er en middels stor mann.

Bruker du mobil mens du kjører, tredobler du risikoen for ulykker, ifølge Transportøkonomisk Institutt.

Det er mange som vil gi den mest populære gjenstanden vi eier skylda. Men er det så mange som taster i farta?

Vi skammer oss

Ja. 28 prosent innrømmer å ha brukt mobilen til blant annet å sende melding, lese e-post eller være på sosiale medier samtidig som de kjører. Mer enn hver fjerde sjåfør. Det viser Trygg Trafikk og Volvos helt ferske spørreundersøkelse, som NRK har fått tilgang til.

Men det er sannsynligvis langt flere syndere på norske sommerveier.

– Ja, vi tror det er flere. Mange skammer seg nok litt og pynter på sannheten når vi spør, sier Cecilie Bryner i Trygg Trafikk.

Vi tror bedre om oss selv enn vi er. Når faktisk bruk av mobil registreres, blir bildet et annet.

Nesten tre av fire sjåfører bruker mobilen, viser kjøredata Fremtind Forsikring hentet ut fra sin Smartbil app. Den skulle få flere til å kjøre trygt, men avslørte at mange ikke klarte å la mobilen ligge.

– Mange gjør det uten å tenke over det, sier Simen Rudi, kommunikasjonssjef i Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.

Vi henter fram mobilen ubevisst, automatisk.

Hvis du får være anonym, tør du være helt ærlig?

Vi gjør også en hel del andre ting mens vi kjører:

50 prosent av oss åpner flasker og drikker brus og kaffe. Nesten like mange, 46 prosent, sier de ordner med radio, varmeapparat, navigasjon og lignende.

Hver tredje bilist spiser og kjører samtidig.

Færre, men likevel en god del sjåfører, snur seg, henter ting bak, leser avisa eller fikser på utseende.

Kun tre prosent av sjåførene Trygg Trafikk og Volvo spurte sa de hadde sminket eller barbert seg samtidig som de kjørte.

Det er altså mobilen som er verstingen, som forstyrrer og frister mange. Særlig unge sjåfører. Blant dem under tretti innrømmer 41 prosent at de bryter mobil-reglene.

Mobilen har blitt som en litt for lang høyrearm. Vi bruker den uten å vite det, uten å ville innrømme det. Hva er det med oss?

Du svake menneske

– En mobil som blinker og ringer er en nesten uimotståelig fristelse for oss mennesker, sier adferdspsykolog Dagfinn Moe.

Vi er rett og slett svake for alt som virker nytt, og vil ha med oss det som skjer, forklarer han.

Som seniorforsker ved SINTEF er det jobben hans å studere hvordan vi oppfører oss i trafikken.

Det krever mye av hjernen å være en god sjåfør. Tre spørsmål bør hele tiden tikke rundt i topplokket, ifølge trafikkforskeren:

Hva kan skje her? Hvor kan det skje noe? Og når?

Hvis du likevel finner frem leppestiften eller svarer på en melding, ja, da klarer du neppe å fokusere nok på selve kjøringen.

Multitasking er nemlig noe vi mennesker er dårlige til, forteller Dagfinn Moe.

Hvis vi gjør to-tre ting samtidig, er det umulig å være like konsentrert om alt. Vi er nødt til å bytte oppmerksomheten mellom de ulike oppgavene vi utfører. Faren oppstår når du som sjåfør ikke er fokusert på det viktigste. Veien foran deg.

Ett sekund går bra. To går som oftest greit. Tar du blikket vekk fra trafikken mer, blir det fort farlig.

Prøv selv, lukk øynene og tell sakte ned fra fem.

Kjører du i 80 kilometer i timen, kommer du 110 meter av gårde på fem, små sekunder.

– Hjernen vår har ikke klokke. Det du tenker bare tar et øyeblikk, kan i realiteten ta fem sekunder eller mer, sier Dagfinn Moe.

Han har studert mange dødsulykker i Norge og ser det tydelig: Flere har blitt uoppmerksomme i trafikken. Særlig to type ulykker øker, møteulykker og ulykker der ingen andre kjøretøy er involvert.

Flere kjører av veien uten noen åpenbar grunn. Som om de glemmer hvor de er.

Når meldingene tikker inn på mobilen, er det fristende å sjekke. En klam hånd på rattet og et halvt øye på veien, det tar jo bare noen sekunder. Nok tid til et svar.

Men også nok tid til å gjøre deg skyldig i et drap.

Sorgens kapittel

En som vet noe om hvordan det føles, er han vi kan kalle Erik. En helt vanlig fyr som var glad i å kjøre bil.

– Jeg vil si jeg var en god sjåfør, erfaren. På grunn av jobben kunne det bli opp mot 40.000 kilometer i året, skriver han i en e-post til NRK.

Men det var før han fiklet med bilradioen og det plutselig smalt. Erik ble ikke selv fysisk skadet, men skjønte raskt at dette var alvorlig.

– Rett etterpå, før nødetatene var på plass, hjalp jeg til med å sjekke puls og pust på de som var involvert ulykken.

I dag klarer han nesten ikke å kjøre bil, ikke sitte på med andre engang. Heller ikke å stå fram og fortelle detaljer om ulykken.

– Fra å ha gode planer om hva jeg skulle gjøre i livet, så vet jeg ikke lenger hva som skjer i morgen, skriver Erik. Han synes begge parter i en alvorlig ulykke burde få psykisk helsehjelp etterpå. Han har savnet det.

Erik tenker mye på hva han kunne gjort annerledes. Skyldfølelsen er noe han vil ha med seg resten av livet.

– Den er tøffere enn selve straffen.

Nå er han uten førerkort. Etter hvert skal han betale erstatning og sone straffen for bildrap.

Slik er det for mange. I hver tredje dødsulykke i Norge blir en sjåfør dømt for uaktsomt drap.

Rik og rask eller gammel og sløv

Det handler ofte om menn.

Det er de som dør i trafikken. 50 av i alt 62 omkomne hittil i 2022 er menn.

– Menn i dyre, raske biler bryter oftest fartsgrensa, sier Simen Rudi i Fremtind. I tre år registrerte de hvordan 6000 sjåfører kjørte. I alt 80 millioner kilometer.

– Selv om unge sjåfører og kvinner er ivrige på mobilen, er det menn som kjører mest utrygt totalt sett, sier Rudi.

Vegvesenet har analysert alle dødsulykker på norske veier, og det er tre hovedårsaker til dødsulykker: Fart, rus og uoppmerksomhet.

En ny og urovekkende utvikling er at flere voksne menn omkommer, de over 55 år. Trafikkekspertene vet ikke hvorfor erfarne sjåfører oftere havner i ulykka.

Men de har gjort seg noen tanker.

– Ny teknologi i moderne biler kan ta oppmerksomheten bort fra trafikken, sier Cecilie Bryner i Trygg Trafikk.

Gamle biler hadde noen få knapper, til radio, musikk og varmeapparat, mens de nyeste bilene nesten er som tivoli på hjul. Så mange gøye ting, store skjermer, tekniske duppeditter og smarte løsninger.

Det var jo ikke bra den gangen folk tøffet seg med knærne på rattet, men kan det tenkes at de nye bilene også utgjør en sikkerhetsrisiko?

Nå skal dette undersøkes.

Selvkjørende framtid

Til høsten starter et forskningsprosjekt på SINTEF i Trondheim, et samarbeid som Trygg Trafikk og Fremtind Forsikring er med på. Der skal sjåfører testes mens de kjører ulike smarte biler.

Ved hjelp av eye-tracker, som måler øyets bevegelse ned til minste detalj, skal forskerne se hva bilisten får med seg av informasjon. Og ikke minst, hva den som kjører IKKE får med seg.

Framtidas bil er ment å være hjelpsom for sjåføren og gjøre det tryggere å kjøre.

GPS-en finner veien. Cruisekontrollen sørger for passe fart og avstand. Ryggekamera og sensorer hindrer bulking. Nødbrems-assistansen stopper deg før du kolliderer, mens blindsone-assistenten varsler om alt du ikke selv ser. Det piper og blinker når du glemmer bilbeltet eller kjører over fartsgrensa.

Hvis uhell likevel skjer, ringer bilen til og med alarmsentralen selv.

Men det er langt igjen til vi har sikre, selvkjørende biler. Nå er vi i en slags mellomfase, hvor sjåføren fremdeles har alt ansvaret. Selv i en bil med autopilot.

– Vi stoler for mye på sikkerhetsteknologien og det gjør oss sløve bak rattet, mener Simen Rudi i Fremtind.

Han har sett på skadestatistikken og nesten 30 prosent av skadene kan skyldes uoppmerksomhet.

– Ikke rør mobilen. Ikke stol for mye på teknologien, bruk egne øyne og hold fartsgrensen. Det er mine beste råd før ferien, sier Simen Rudi.

Trygg Trafikk og Volvo vil at du kikker på mobilen din FØR kjøreturen og setter den i bilmodus.

– Sekundene sjåføren er på mobil kan koste andre trafikanter livet, sier Cecilie Bryner. Hun håper bilmodus kan bidra til at bilister blir mindre distrahert.

Varsler og meldinger slås av automatisk, slik at den som kjører ikke blir forstyrret. De fleste smarttelefoner har en slik funksjon.

Trygg Trafikk har laget en instruksjonvideo som viser hvordan man skrur på denne funksjonen.

Politiet vil sette ned fartsgrensene og ha flere kontroller på veiene i sommer.

Men det beste strakstiltaket er det bilistene selv som kan sørge for, mener Trygg Trafikk.

Det er du som sitter bak rattet som må kjempe mot lysten til å svare på den meldingen, la være å sende morsomme snap'er og tåle sutringen fra baksetet når smukken havner på gulvet.

For «Jeg skulle bare ...» kan være det siste du rekker å tenke før det smeller.

Test deg selv før du setter deg bak rattet!