Julian har krav på 114 ekstra skoletimer – fikk 8

Julian Bævre er sterkt synshemmet.

– Disse brillene hjelper meg med å se. For du skjønner, jeg tåler ikke så sterkt lys, forklarer 7-åringen om filterbrillene han bruker hjemme.

Det må han leve med resten av livet.

De første årene på Høvik skole i Bærum må Julian både lære seg å forstå det vanlige alfabetet, men også å lese med fingrene.

Men foreldrene Gisle Bævre og Mette Silihagen Bævre mener denne læringen har vært katastrofal.

Første året på skolen fikk han kun 8 av de 114 ekstra timene han har krav på.

– Det ser jeg på som ekstremt kritikkverdig, sier Mette.

Oppfyller ikke kravene

Mer enn to år før Julian begynte på Høvik skole, var foreldrene inne hos rektor.

Her ga de klar beskjed om at skolen snart får en sterkt synshemmet elev, og at de må begynne å legge til rette for ham.

Skolen hadde ikke bare ansvar for å lære ham å bruke blinde tekniske hjelpemidler og lese og skrive punktskrift i de vanlige skoletimene, men de skulle også gi ham 114 ekstra timer i året på å lære dette.

Første året fikk han åtte av disse timene, andre året fikk han omtrent halvparten.

Det siste halve året har han derimot fått disse timene ved Høvik skole.

Likevel frykter foreldre at han vil falle av lasset sosialt og faglig, dersom han ikke får god nok tilrettelagt opplæring, eller oppgaver han kan mestre.

– Vi har ikke flere skoleår å miste, sier Mette.

– Og disse timene har han krav på?

– Julian har rett på timene han har vedtak på. Denne opplæringen er avgjørende for at han skal kunne lære i de ordinære skoletimene, og komme gjennom 13 års skolegang.

Uten denne ekstra opplæringen får han ikke oppfylt retten til utdanning.

Frykter han vil falle av lasset

Foreldrene søkte om å flytte Julian fra Høvik til Berg skole i Oslo, hvor foreldrene mener de er mye mer kompetente til å håndtere synshemmede elever. Her ble han tilbudt gjesteplass.

Men Bærum kommune avslo søknaden.

Foreldrene til Julian tror ikke kommunen og skoleledelsen klarer å forstå omfanget av tilretteleggingsbehovet til sønnen.

De mener dette gjør at Julian havner i et utenforskap, både sosialt og læringsmessig.

Julian sier selv at læringen går bra, for det meste:

– Bortsett fra punktskriften da, den ønsker jeg å få litt ekstra hjelp til.

Tidligere i år skrev NRK om de digitale virkemidlene som er tatt bruk i skolene og som mangler universell utforming. Dette klagde foreldrene inn til Diskrimineringsnemnda.

Foreldrene understreker at det ikke er lærerne som har skylden, men de med ansvaret for ansettelser og tilrettelegging: kommunen og skoleledelsen.

– Når de ikke anser at synsfaglig kompetanse hos lærerne er viktig, setter de lærerne som får i oppgave å følge opp Julian i en helt umulig situasjon, sier Mette.

Familien har klaget på avslaget om å flytte Julian til ny skole, og politikerne i kommunen skal se på saken 16. august.

Ulike synspunkter

Kommunen er ikke helt enig i vurderingene foreldrene har gjort.

– Det er veldig leit at de opplever og beskriver det sånn. Her er det nok litt ulik oppfatning hos foresatte og skolen.

Det sier seksjonsleder for barneskoler og PPT Julie Ek Holst-Jæger.

Kommunen avslo søknaden om flytting fordi de mener Julian har en positiv utvikling ved Høvik.

– Vurderingspunktet var om eleven har hatt en positiv faglig progresjon ved sin nærskole. Det har eleven, så absolutt. Dette har vi dokumentert. I tillegg har vi nå ansatt en synspedagog til nærskolen, sier Holst-Jæger.

Bærum kommune kjenner seg ikke igjen i påstandene om dårlig vurderte ansettelser, og manglende oppfølging og tilrettelegging ved skolen.

– Vi har samarbeidet tett igjennom hele skoleløpet til eleven og det vil vi fortsette med til elevens beste, svarer Holst-Jæger på påstandene.

– Stemmer det at Julian kun fikk 8 av de 114 timene han var innvilget første året på barneskolen?

– Dette er jo timer som kommer i tillegg til en vanlig skoledag. Skolen vurderte da i samråd med PPT-tjenesten og Statped at dette ble ganske slitsomt for eleven – å skulle ha ekstra timer i tillegg til en lang skoledag, sier Holst-Jæger og legger til:

– Dette må vi jo bare beklage i ettertid for at ikke ble drøftet nok med foreldrene, og at de ikke fikk komme med sine synspunkter på det spørsmålet.

De 114 ekstra timene tilsvarer tre ekstra timer med læring i uka. Dette mener foreldrene at Julian har tatt på strak arm det siste halve året, da han fikk timene han hadde krav på.

Ønsker å starte på nytt

Etter Julians første år på barneskolen, mottok foreldrene en rapport. Den viste at Julian strevde med å nå mange av de faglige målene.

– Han trenger kompetente folk rundt seg som tar de riktige avgjørelsene hver dag, hver time og for hver oppgave han får, sier Mette.

Foreldrene mener at den positive utviklingen kommunen sikter til, er på tross av at han ikke har fått nødvendig tilrettelegging.

– Manglende tilrettelegging over tid gjør at han faller av lasset og vil trenge enda mer spesialundervisning utenfor klasserommet, sier Gisle.

Foreldrene ønsker seg nå en ny start for Julian.