– Det mest grufulle ved Brennpunkt-dokumentaren "Pels" på NRK tirsdag denne uken var bilder av mink som spiste på hverandre. Det må være resultat av et feilaktig dyrehold, sier stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen fra Buskerud senterparti.
– Dette er skadelige eksempler for næringa som må gjøres noe med, sier bonden og stortingsrepresentanten fra Vestfossen.
Rapport blir viktig
Per Olaf Lundteigen (Sp) liker verken avsløringene som blir gjort i dokumentaren 'Pels', eller metodene som er brukt.
Foto: Siv Sandvik / NRKLundteigen sier også at han reagerte veldig sterkt på at "Pels"-dokumentaren bygde på to års hemmelige opptak, en metode han tar sterkt avstand fra. Spørsmålet blir da om dette er et dekkende bilde av hvordan situasjonen egentlig er i næringen.
Det vil trolig bli bredt belyst fra det regjeringsutnevnte pelsdyrutvalget som skal legge fram sin rapport 15. desember i år.
– Da vil vi få en vurdering om pelsdyrnæringa fremdeles er en bærekraftig næring eller man går inn for en styrt avvikling, sier stortingsrepresentanten som regner med at begge alternativene blir trygt belyst.
– Trolig blir utvalgets konklusjoner et svært viktig svar på pelsdyrnæringas fremtid, sier Lundteigen.
Får erstatning ved avvikling
Hvis man går inn for en styrt avvikling av en lovlig næring, er det selvsagt i henhold til Grunnloven at det gis full erstatning.
Hva full erstatning innebærer kan bli et vanskelig spørsmål ved en eventuell avvikling. Inntektene i næringen har gjennom alle år svinget sterkt. Senest for to år tilbake var inntektene svært høye. Nå er de på full fart nedover.
Fem gårder i Hallingdal
Det er i dag cirka 350 arbeidsplasser direkte knyttet til pelsdyrnæringen her i landet, pluss om lag 100 i forproduksjonen. I Buskerud er det bare fem pelsdyrgårder i drift i dag, alle i Hallingdal.
Lundteigen synes ikke det betyr noe om næringa er liten eller stor i tilfelle en styrt avvikling. Det er den samfunnsmessige nytten av næringa som er viktig.
Det som var begrunnelsen for pelsdyrhold fra starten av her i Norge, var at man skulle foredle fisk- og annet dyreavfall til kostbart pelsverk. I tillegg kunne pelsdyrene suppleres med annen inntekt på et gårdsbruk, slik at brukene, ofte små fjellgårder ble drivverdige samlet sett.
