Tallene fra Eurostat viser at eurosoneøkonomien vokste med 0,3 prosent siste kvartal av 2010.
Statistikken ble lagt fram samtidig som EUs finansministre møttes i Brussel for å diskutere tiltak som skal hjelpe eurosoneland i store problemer, og gjøre euroen bedre rustet foran eventuelle nye kriser.
Ifølge Eurostat var den samlede veksten i eurosonen i 2010 på 1,7 prosent. Men veksten stagnerte noe mot slutten av året og ble mindre enn ventet. Økonomiske eksperter hadde spådd en vekst på 0,4 prosent. Streng kulde i desember, som spesielt rammet byggesektoren, får noe av skylden for den lavere veksten.
- Les også:
Intense forhandlinger
Det pågår nå intense forhandlinger i EU for å komme i mål med nye tiltak for bedre økonomisk styring og samarbeid.
Målet er å bli enige på vårtoppmøtet i slutten av april, og nervøse finansmarkeder følger fremgangen med argusøyne. Et nytt initiativ fra duoen Angela Merkel og Nicolas Sarkozy, flagget på toppmøtet 4. februar, har imidlertid vakt sterke reaksjoner.
Initiativet om økt konkurranseevne skal forhindre at land med sterk økonomi i framtiden må redde land som er i ferd med å misligholde gjelden. Men planene ble kunngjort på en pressekonferanse, og enda er ikke noe skriftlig fremlagt EU-kollegaene.
- Les også:
– Alvorlig bekymret
– Det var en åpenhjertig diskusjon om dette på møtet i dag. Vi er alvorlig bekymret for prosessen. Det er for små land viktig at man følger de vanlige beslutningsprosessene, som er del av den politiske og demokratiske forankringen, sa Sveriges finansminister Anders Borg etter møtet tirsdag.
Han peker på at det er veldig vanskelig å bedømme de tyskfranske planene fordi initiativet ennå ikke er lagt fram skriftlig.
Finansministrene diskuterte også videre prinsipper om tettere økonomisk samarbeid og overvåking som ble vedtatt tilbake i oktober.
Permanent fond
– Når det gjelder arbeidet med det finanspolitiske rammeverket, er vi på vei til en enighet på neste møte, men det gjenstår fortsatt noe arbeid, sier Anders Borg.
Reformene er ment å gi EU og EU-kommisjonen mer makt til å tvinge medlemsland til økt budsjettdisiplin og til å redusere gjelden.
EUs finansministre er nå også enige om at Unionens nye, permanente redningsfond for euroland i krise skal ha en effektiv låneramme på minst 500 milliarder euro. Det permanente fondet skal erstatte det midlertidige sikkerhetsnettet som ble opprettet i kjølvannet av krisen i Hellas i fjor, og som utløper i 2013.
Finansiering uavklart
Den midlertidige redningspakken består av et eurosonefond på 440 milliarder euro pluss EU-midler på 60 milliarder, i tillegg til 250 milliarder fra Det internasjonale pengefondet. Men for å kunne beholde beste kredittvurdering kan ikke fondet låne ut mer enn rundt 250 milliarder.
Det permanente fondet (ESM) skal imidlertid kunne låne ut hele beløpet på 500 milliarder, opplyser Luxembourgs statsminister Jean-Claude Juncker. Hvordan det nye fondet skal settes sammen og finansieres for å sikre doblet utlånskapasitet, er ennå ikke klart.
Motstand
Enigheten om det permanente fondet er det første konkrete signalet på at de rikeste landene, blant dem Tyskland, er villige til å øke sine økonomiske garantier, skriver Financial Times.
I EU-land som Tyskland, Finland og Nederland er det omfattende motstand mot å stille enda mer penger til rådighet for de kriserammede eurosonelandene i sør.
EU-lederne har tatt mål av seg til å komme til enighet om sammensetningen og finansieringen av det permanente krisefondet på toppmøtet i slutten av mars.