EUs stats- og regjeringssjefer ble enige om endringen av den mindre enn ett år gamle Lisboatraktaten på toppmøtet i Brussel torsdag kveld.
I teksten heter det at eurolandene kan opprette en stabiliseringsmekanisme som kan aktiviseres som en siste utvei for å sikre stabiliteten i hele euroområdet.
Endringen er første steg mot opprettelsen av et permanent redningsfond for eurolandene. Men utbetaling av økonomisk støtte vil bli underlagt strenge vilkår.
– Det kommer til å stilles strenge krav, og Det internasjonale pengefondet (IMF) skal være involvert, sa Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt etter møtet torsdag kveld.
– Beste signalet
– Dette er det beste signalet EU-lederne kan sende for å vise at de er fast bestemt på å beskytte euroen og stabiliteten i eurosonen, sier president for EU-kommisjonen José Manuel Barroso.
Det permanente redningsfondet (ESM) skal etableres i midten av 2013 når dagens midlertidige krisefond på 750 milliarder euro utløper.
EU-ledernes håp er at redningsnettet skal bli så solid at det beroliger finansmarkedene.
– EU vil gjøre alt som er nødvendig for å beskytte euroen, sier EU-president Herman Van Rompuy.
Begrenset endring
EUs stats- og regjeringssjefer har under krisen i år slitt med å fremstå samlet, noe som har økt presset mot euroland med store økonomiske problemer.
Traktatendringen EU-lederne nå er enige om, består av kun to setninger.
EU-lederne måtte gjøre en svært begrenset endring og unngå at makt overføres fra medlemslandene til Brussel. Dette for å slippe folkeavstemninger i land som Irland og Danmark.
Samtidig som EUs stats- og regjeringssjefer samlet seg i Brussel, besluttet Den europeiske sentralbanken å fordoble sin kapitalbeholdning. Banken får nå mulighet til å gjennomføre flere støttekjøp av statsobligasjoner fra euroland i krise, i tillegg til at den øker bufferen for å tåle eventuelle tap.
Portugal og Spania
Det var Tyskland som på forrige toppmøte presset igjennom at det er nødvendig med en endring av Lisboatraktaten for å kunne opprette et permanent krisefond.
Eurosonen har i dag ikke et slikt permanent redningsfond, fordi reglene var ment å være tøffe nok til å forhindre at medlemsland havner i situasjoner der de ikke klarer å betjene gjelden.
Men i 2010 har både Hellas og Irland blitt nødt til å be om milliardhjelp fra EU. Og mange i finansmarkedene tror også Portugal og Spania vil bli tvunget til å be om hjelp fra krisefondet.
Reformer nødvendig
Det ble på toppmøtet ikke vedtatt detaljer om hvordan det permanente redningsfondet skal fungere. Dette må medlemslandenes finansministre diskutere fram mot vårtoppmøtet i mars.
Sveriges statsminister Reinfeldt understreket torsdag at reformer må til for å hjelpe EU på lang sikt.
– Vi har vist stor evne til å samle oss om en krisemekanisme. Men grunnleggende arbeidsmarkedsreformer og økt innsats på forskning må til for å skape arbeidsplasser og øke Europas konkurranseevne, sier Reinfeldt.
Reinfeldt pekte også på viktigheten av å minske budsjettunderskuddene.
– Høy gjeld skaper uro i finansmarkedene, sa han.