NRK Meny
Normal

Frp: – Å øke bistanden er vanskelig

Frp har liten tro på at økt bistand vil bremse flyktningstrømmen til Europa. Sentrumspartiene og SV er helt uenige og krever storstilt satsing på bistand i årets statsbudsjett.

Båtflyktninger

For mange flyktninger er Europa målet, og da velger flere å ta sjøveien. Over 100.000 flyktninger har kommet til Italia via sjøveien bare i år, men ikke alle overlever ferden.

Foto: Norsk Rederiforbund

Det er nå 50 millioner mennesker på flukt i verden, ifølge Flytninghjelpen. Det er de høyeste flyktningtallene siden 2. verdenskrig.

Og for mange er Europa målet. Over 100.000 flyktninger har kommet til Italia over havet bare i år. Nesten 3.000 mennesker har omkommet på veien i samme tidsrom.

Til sammen 700 mennesker fryktes omkommet på flukt over Middelhavet bare den siste uken.

– Hjelpe andre mottakerland

Mazyar Keshvari

– Norge bør styrke samarbeidet med andre mottakerland, sier Mazyar Keshvari (Frp).

Foto: Aas, Erlend / NTB scanpix

Likevel mener Frp det er lite som kan gjøres utover det Norge allerede gjør.

– Å øke bistanden økonomisk lar seg vanskelig gjøre. Dessuten tar Norge inn mange nok flyktninger og vel så det. 5500 har allerede fått opphold på asylmottak, sier Keshvari.

Når flyktningstrømmen til Europa kommer er det land som Italia og Hellas som opplever den største påkjenningen. Norge returnerer også flest flyktninger til Italia, som i sommer truet med å skrote Dublin-avtalen.

Keshvari mener at Norge bør bistå mottakerlandene i stedet for å åpne opp for flere flyktninger her hjemme. Dette i tillegg til å styrke samarbeidet med andre mottakerland.

– Jeg forstår godt at Italia blir frustrert. Derfor er det viktig at vi hjelper land som Italia og styrker det etablerte Frontex-samarbeidet. Samtidig må vi bistå i regionene folk flykter fra og bekjempe voldelige krefter og terror, sier Keshvari.

– Vil det bli mer penger til flyktningsbistand i høstens statsbudsjett?

– Det vet jeg ikke. Det er det regjeringen som må svare på 8. oktober, sier Keshwari.

Rammet av finanskrisen

Flyktninghjelpen gir Frp rett i at det viktigste Norge kan gjøre for flyktningene er å bidra til at folk ikke trenger å flykte.

– Men Norge kan også bør gjøre mye mer. Vi kan bidra med sjø- og redningsoperasjoner i Middelhavet. Vi har kapasiteten, helikoptre og pengene til det. Særlig når den greske og italienske redningsflåten er blitt redusert etter finanskrisen, forteller Rolf A. Vestvik, direktør i Flyktninghjelpen.

– Tidenes bistandsprosjekt

Også sentrumspartiene krever nå økt satsing på nettopp bistand.

Regjeringens samarbeidspartier KrF og Venstre varsler at det vil bli økte bistandsmidler i neste års statsbudsjett.

– Hvis ikke kan Høyre og Frp bare glemme budsjettsamtaler med sentrumspartiene, sier partileder Knut Arild Hareide (KrF) til Dagsavisen.

Han mener Norge har et moralsk ansvar.

– I tillegg har vi betalingsevnen. KrF og Venstre er ikke med på samtaler om budsjett om ikke dette blir tidenes bistandsbudsjett, sier Hareide.

Verste året med kriser

Bård Vegar Solhjell

– Norge og andre land må bistå ekstraordinært dette året, sier Bård Vegar Solhjell (SV).

Foto: Nina Kristiin Vraa / NRK

Sentrum får støtte fra SV som mener Norge må trå ekstra til i år.

– Norge og andre land må bistå ekstraordinært dette året. Stortinget må være med på å ta et større ansvar for dagens flyktningsituasjon, sier Bård Vegar Solhjell i SV.

Han er svært skeptisk til om Frp egentlig er villig til å kjempe for økte bevillinger til håndteringen av det enorm antallet mennesker på flukt.

– Stortinget hadde et bredt ønske om å gi en milliard til Syria, men regjeringa gikk imot. De har også gått imot å ta imot litt flere flyktninger i Norge.

– Hvis det finnes ett år i vår levetid for bistand og flyktninger, så er det i år. Vi er inne i det verste året med internasjonale kriser i nyere tid, sier Solhjell.

Nyhetstips 03030

Er du der det skjer eller vet noe vi burde vite? Ta kontakt på 03030 eller 03030@nrk.no