Striden kring Tyin-krafta etter 2. verdskrig viste at folk i Sogn og Fjordane var villige til å kjempe hardt for å sikre vasskrafta i fylket til utbygging av lokal industri.
I eit næringsfattig fråflyttingsfylke var storindustristadane Årdal, Høyanger og Svelgen lysande unntak. I det 20. hundreåret har politikarane i Sogn og Fjordane sett på kraftutbyggjing som den viktigaste grunnsteinen for vekst og utvikling ved sida av vegbygging.
Ingen andre "kraftfylke" kan vise til tilsvarande lokal velvilje til kraftutbygging som Sogn og Fjordane. Sentrale vedtak om vassdragsvern har alltid skjedd til sterke protestar frå lokale politikarar.
Då ÅSV på 1980-talet fekk byggje ut Nyset-Steiggjevassdraga i Årdal, spela konsernet medvite på den lokale velviljen til kraftutbyggjing som skulle sikre lokale arbeidsplassar: Nysetvassdraget i Naddvik var opphaveleg kjøpt av fossespekulanten
Ragnvald Blakstad, som skipa A/S Nyset i 1910. Han selde seinare til industrimannen konsul
Harald Larsen. Frå A/S Nyset kjøpte ÅSV vassdraget i 1955. Steiggjevassdraget ved Årdalsvatnet kjøpte ÅSV frå lokale eigarar.
ÅSV søkte konsesjon for regulering av Nyset-Steiggje i 1980. Men for at ÅSV skulle få kontroll med utbyggjinga, måtte fylket seie frå seg forkjøpsretten. Dei la press på politikarane med å hevde at utbyggjinga var avgjerande for å få til ei modernisering av Årdal Verk og sikring av arbeidsplassane der. Men ÅSV hadde noko anna på lur: Dei ville også selje ein del av krafta til Østfold og Akershus.
For å sikre at Nyset-Steiggje-krafta vart brukt i Årdal, rådde fylkesrådmann Svein Lundevall til at fylket brukte forkjøpsretten. Han ville at Sogn og Fjordane Energiverk (SFE) skulle byggje ut og så leige bort straum til Årdal Verk. Men sterke fylkespolitikarar, energidepartementet og NVE ville det annleis. Frå sentralt hald vart det sterkt rådd frå at fylket brukte forkjøpsretten. Fylkesrådmannen sitt framlegg vart nedstemt i fylkestinget. I ei memoarbok frå 1999 skriv Lundevall at ÅSV truleg brukte sine kontakter i riksstyret for å få synet sitt gjennom.
Stortinget gav konsesjon i 1981. Utbyggjinga av Nyset-Steiggje kosta 1,2 milliardar kroner då kraftverket stod ferdig i 1987. I mellomtida hadde Norsk Hydro teke over, og hevda at dei ikkje hadde bruk for krafta i Årdal. I 1989 selde Hydro heile kraftanlegget til Akershus Energiverk og Østfold fylke med tap for 970 millionar kroner.