SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 

Historia i Årdal

Øvre Årdal. Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK
Øvre Årdal. Foto: Ragnvald Søgnesand, NRK

Publisert 24.10.2001 10:40. Oppdatert 25.01.2007 14:58.
LYD OG VIDEO  Lyd Video
  • video Ein kveld i Årdal  4. juli 1971 sende NRK programmet "Ein kveld i Årdal" med Per Øyvind Heradstveit som programleiar.

Den eldste historia i Årdal

Om fornfunn og Huldreduken frå 1400-talet.

Vikinggarden Ytre Moa

Eitt av dei største og mest komplette funn av eit gardsanlegg frå vikingtida (800-900 e. Kr.) som er gjort i Noreg, er gjort på terrassane på Ytre Moa i Øvre Årdal.

Årdal Koparverk

År 1700 kom to Årdalsbønder på reinsjakt over ei koparåre i det 1500 meter høge Grøndalsfjellet nord for Øvre Årdal. Dette skulle bli starten på ei stor bergverksdrift som varte i 62 år.

Årdalstangen ueigna som by

Etter skriveri i Oslo-avisa Morgenbladet og oppmoding frå Lærdal kommunestyre i 1839 om at Lærdalsøyra måtte få bystatus, sette Stortinget ned ein komité.

Skogsdrifta og Ofredalssaga

Dei ranke fureskogane i Ofredal på nordsida av Årdalsfjorden la grunnlaget for nokre av dei eldste sagbruka i Sogn og Fjordane.

Vatningsveiter

Dei indre Sognebygdene er mellom dei mest nedbørsfattige i landet. Difor har jordbruket frå gamalt av vore avhengig av kunstig vatning.

Naddvik ligg på sørsida av Årdalsfjorden. Der blir det framleis drive jordbruk. MMS-foto: Kjell Arvid Stølen, NRK


Driftekarane frå Årdal

Nokre av dei mest kjende driftekarane frå Indre Sogn kom frå Årdal. Driftekarane reiste rundt og handla fe på etterjulsvinteren og våren.

Bjørnejakt i Årdal

Dei store rovdyra, særleg bjørn, gjorde mykje skade på husdyr i Årdal heilt fram på 1900-talet.

I nærkamp med bjørnen i Vormelid

Garden Vormelid ligg i Utladalen ikkje så langt frå Vettisfossen. Kring 1840 var bonden som budde der på veg til kverna med ein sekk mjøl. Då oppdaga han ein bjørn som hadde teke ei av geitene.

Engelskmenn på reinsjakt

På slutten av 1800-talet tok velståande engelskmenn til å interessere seg for jakt i Noreg. Dei leigde jaktrettar m.a. i Aurland, Lærdal og Årdal.

Tamreindrifta i Årdal

Frå kring 1840 blomstra ei lovande attåtnæring opp i inste Sognebygdene: Tamreindrift.

Utvandringa frå Årdal til Amerika

I første halvdel av 1800-talet voks folketalet i Årdal enormt. Sikringsventilen for denne enorme folkeauken vart her som elles i landet, utvandring til Amerika.
Årdalstangen i 2005

Industribygginga i Årdal

Industrisamfunnet Årdal vart symbolet på det moderne Noreg etter krigen. Statsverksemda ÅSV, kommunen og fagforeiningane samarbeidde om å byggje industribyen.

Naturvern i Årdal

Vettisfossen var den første norske fossen som vart freda.

ANDRE EMNE:
· Ålmenn kraftforsyning i Årdal
· Helsestell i Årdal
· Kultur og organisasjonsliv i Årdal
· Naturskader og ulukker i Årdal


MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no