Om fornfunn og Huldreduken frå 1400-talet.
Eitt av dei største og mest komplette funn av eit gardsanlegg frå vikingtida (800-900 e. Kr.) som er gjort i Noreg, er gjort på terrassane på Ytre Moa i Øvre Årdal.
År 1700 kom to Årdalsbønder på reinsjakt over ei koparåre i det 1500 meter høge Grøndalsfjellet nord for Øvre Årdal. Dette skulle bli starten på ei stor bergverksdrift som varte i 62 år.
Etter skriveri i Oslo-avisa Morgenbladet og oppmoding frå Lærdal kommunestyre i 1839 om at Lærdalsøyra måtte få bystatus, sette Stortinget ned ein komité.
Dei ranke fureskogane i Ofredal på nordsida av Årdalsfjorden la grunnlaget for nokre av dei eldste sagbruka i Sogn og Fjordane.
Dei indre Sognebygdene er mellom dei mest nedbørsfattige i landet. Difor har jordbruket frå gamalt av vore avhengig av kunstig vatning.
|
Naddvik ligg på sørsida av Årdalsfjorden. Der blir det framleis drive jordbruk. MMS-foto: Kjell Arvid Stølen, NRK |
Nokre av dei mest kjende driftekarane frå Indre Sogn kom frå Årdal. Driftekarane reiste rundt og handla fe på etterjulsvinteren og våren.
Dei store rovdyra, særleg bjørn, gjorde mykje skade på husdyr i Årdal heilt fram på 1900-talet.
Garden Vormelid ligg i Utladalen ikkje så langt frå Vettisfossen. Kring 1840 var bonden som budde der på veg til kverna med ein sekk mjøl. Då oppdaga han ein bjørn som hadde teke ei av geitene.
På slutten av 1800-talet tok velståande engelskmenn til å interessere seg for jakt i Noreg. Dei leigde jaktrettar m.a. i Aurland, Lærdal og Årdal.
Frå kring 1840 blomstra ei lovande attåtnæring opp i inste Sognebygdene: Tamreindrift.
I første halvdel av 1800-talet voks folketalet i Årdal enormt. Sikringsventilen for denne enorme folkeauken vart her som elles i landet, utvandring til Amerika.
|
Årdalstangen i 2005 |
Industrisamfunnet Årdal vart symbolet på det moderne Noreg etter krigen. Statsverksemda ÅSV, kommunen og fagforeiningane samarbeidde om å byggje industribyen.
Vettisfossen var den første norske fossen som vart freda.