|
|
|
|
Leksikonredaktør:
Nettansvarleg:
Distriktsredaktør:
Copyright:
NRK Sogn og Fjordane
|
|
| |
Historia i Årdal - industridraumen: Arbeidarlag og streikFrå 2 kroner dagen i 1910, steig dagløna på anlegga til 8 kroner i 1917. I tillegg fekk arbeidarane gratis brødmerke frå A/S Tyinfaldene. Dei som hadde mange barn, kunne såleis "tene" meir på brødmerka enn i dagløn. Mange var tilreisande, profesjonelle anleggsbusar og rallarar heilt frå Sverige, men storparten av anleggsstyrken kom frå Årdal. Publisert 10.12.2001 10:15. Oppdatert 19.12.2001 13:20.LYD OG VIDEO
Øvre Årdal Arbeidsmannsforening vart skipa i 1916 etter initiativ frå ein anleggsbus frå Røros, Peder Jakobsen. Han budde i Solvorn og vart første formann i laget. Foreininga fekk 60 medlemer det første året og skipa til 1. mai-arrangement i 1917. Dei som drygde lengst med å melde seg inn var årdølene sjølve. Arbeidsmannsforeninga passa på at Tyinfaldene betalte skikkeleg for akkordane, og lønene på Tyin-anlegga låg langt over det folk kunne tene på anna arbeid i Sogn i denne tida. Og skorta det på samarbeidsviljen, vart det streik: Då Tyinfaldene i 1918 nekta å gå med på foreninga sine krav om minsteløn og tariffbetaling, vart det storstreik. Den varte i over eitt år. Ein av grunnane til at den vart så langvarig, var at konflikten høvde godt inn i Norsk Hydro sin uthalingstaktikk for anlegget (sjå neste side: " Årdal vert salderingspost i Hydro").
Då nedgangstidene kom på 1930-talet, gjorde Arbeidsmannsforeninga ein stor innsats for å hjelpe dei arbeidslause til nytt arbeid.
SE OGSÅ
|
|
Finn fram i Fylkesleksikonet!
|
|
| |
|
SOGN OG FJORDANE FYLKE, TEMASIDER
|
|
|
Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå.
Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.
| |
|
Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?
| |
|
Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.
| |
|
Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.
| |
|
I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?
| |
|
Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.
| |
|
Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.
| |
|
I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
| |
|
|
|
|