SkilleToppknapp Rovdyr Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Ulukker Fylkesleksikon 115pSkilleToppknapp Lyd og Video Fylkesleksikon 115pskille_slutt
Sogn & Fjordane Fylkesleksikon 3_1
Her er du: NRK.no > Nyheter > Distrikt > NRK Sogn og Fjordane > Fylkesleksikon
SPONSORAR
Sogn og Fjordane fylkeskommune
Sparebanken Sogn og Fjordane
NRK.no
Leksikonredaktør:

Nettansvarleg:

Distriktsredaktør:

Copyright:
NRK Sogn og Fjordane

 
Samferdsle i Årdal:

Køyrevegar i Årdal

Øvre Årdal på 1990-talet. I gamal tid gjekk transporten til koparverket på vatnet. Seinare vart det bygt både jernbane og veg mellom Årdalstangen og Øvre Årdal. (Foto: NRK)
Øvre Årdal på 1990-talet. I gamal tid gjekk transporten til koparverket på vatnet. Seinare vart det bygt både jernbane og veg mellom Årdalstangen og Øvre Årdal. (Foto: NRK)

Publisert 29.11.2001 12:46. Oppdatert 01.02.2007 09:23.

Transport til Årdal Koparverk

Årdal Koparverk som var i drift i vel 50 år i Øvre Årdal frå 1702, hadde eigne føringsbåtar for m.a. trekol over Årdalsvatnet. Dette var romslege robåtar med opptil 5 årepar.

Bomvegen Årdal-Turtagrø

Fardalsvegen i Øvre Årdal vart opna i 1921, og vart forlenga frå øvste garden Åbøle med bomvegen over til Turtagrø i Luster i 1970.

Vegsambandet Årdal-Tyin

Vegen Øvre Årdal - Valdres over Heirsnosi vart opna i 1934.

Veg til Utladalen

Veg frå Farnes i Øvre Årdal opp Utladalen vart bygd i 1883. Vegen vart m.a. brukt som skyssveg for turistar som ville sjå Vettisfossen.
Tyskarane bygde ny bru over Hæreidselva i 1942. Foto utlånt frå Årdal Sogelag.

Bru over Hæreidselvi

I 1905 vart det bygd hengebru over Hæreidselvi på Årdalstangen.

Hengjebru over Utla

I 1913 bygde A/S Tyinfaldene den første hengjebrua over Utla i Øvre Årdal. Den avløyste ei primitiv taubane der folk drog seg over med hendene.
Ve bru i Øvre Årdal i 1945.

Ve bru og Farnes bru

I 1937 vart Ve bru i Øvre Årdal bygd som sysselsettingsprosjekt. Stålbrua var den første skikkelege køyrebrua over storelva i Øvre Årdal. Brua var smal og representerte ein kork i trafikksystemet inntil ny bru vart bygd i 1962. Denne vart kalla Farnes Bru.

Veg opp Indre Offerdalen

vart bygd i 1935-1939 som sysselsettingsprosjekt. Opptil 40 mann fekk arbeid på anlegget.

Veg Årdalstangen-Øvre Årdal

Vegen Årdalstangen-Øvre Årdal vart opna i 1942. Vegarbeidet starta som naudsarbeid i 1934. A/S Tyinfaldene forskotterte, og ytte i 1938 også 100.000 kroner i tilskot til byggjing av vegen.

Vegen Årdalstangen-Seimsdal

vart opna i 1969 som fullverdig køyreveg gjennom Seimsdaltunnelen (1551 meter). Første kravet om veg i Seimsdal vart fremja i 1893, men krangel og usemje gjorde at det skulle gå 75 år før bygda fekk vegutløysing til Tangen. Vegen opp dalen frå Seim til Dalåkre vart bygd i 1957.

Folkevegen – eit dugnadsprosjekt av dei sjeldne

Vegen frå Hjelle til Vetti gjennom Utladalen vart opna i 1977. Vegen vart bygd på dugnad, og vert difor kalla "Folkevegen".

Vegen Seimsdal-Ofredal

med 2200 meter tunnel vart opna i 1992. Det vekte lått landet rundt då det viste seg at arbeidslaget midtveges oppdaga at dei hadde drive 28 meter høgre enn tunnelen eigentleg skulle gå. For å rette på fadesen, vart tunnelen den siste halva noko brattare enn planlagt!

Vegen Årdalstangen-Fodnes

Vegen Årdalstangen-Naddvik vart opna i 1982, m.a. med Finsåstunnelen (2412 meter) og Kolnostunnelen (658 meter).

Hovedside:
· Samferdsle i Årdal


MEIR OM ÅRDAL 
Årdal kommune

 
Aviser og media i Årdal
Historia i Årdal
Industri og næring i Årdal
Kjende personar i Årdal
Kommunehistoria i Årdal
Krigshistoria i Årdal
Kyrkjer i Årdal
Samferdsle i Årdal
Skular i Årdal
Verd å sjå i Årdal

 
Lyd frå Årdal
Video frå Årdal
SE OGSÅ

Finn fram i Fylkesleksikonet!
Vel ein kommune:
Tilbake til framsida av fylkesleksikonet
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
SØK I LEKSIKONET
Personar Kongevitjingar MEdia Samferdsle Laksefisket Næring Alfabetisk oversyn:
ABCDEFGHIJKLMNO
PQRSTUVWXYZÆØÅ
Informasjon
 
SØK I FYLKESLEKSIKONET
Informasjon
ABCDEFGHIJKLMNOPQRSTUVWXYZÆØÅ
Attraksjonar Historie Helsestell Skule Kriminalsoge Kyrkjer
Personar Kongevitjingar Media Samferdsle Laksefisket Næring

Harald Hårfagre var sogning

Den første kongen i Noreg, Harald Hårfagre, var sogning. Han vaks opp på Husabø på Leikanger, der mora kom frå. Les meir om kong Harald Hårfagre og landsamlinga og om slekta hans i Sogn.

Slaget i Sildagapet i 1810

Den 23. juli 1810 gjekk to engelske krigsskip til åtak på ei lita, norsk flåteavdeling ved øya Silda sør for Stad og tok det norske mannskapet til fange. Dagen før hadde engelskmennene herja i Ervik-bygda på Stad. Kvifor gjekk den mektige engelske marinen til åtak på skrøpelege, norske kanonjollar i Ytre Nordfjord?

Då fiskedampskipa stakk til havs

Då den første dampdrivne fiskebåten, ”Activ”, gjekk ut frå Ålesund i 1885, innvarsla det ein ny epoke for norske fiskeri: Havfisket. Dei store skipa gjorde det mogeleg å utnytte fiskeressurane langt til havs. Kring 1910 hadde Sogn og Fjordane 20 slike store fiskedampskip. Fleire av dei vart brukte i aktivt fiske heilt fram på 1960-talet.

Nydyrkingskommunen Jølster

Frå 1920-talet og fram til like etter krigen fekk Sogn og Fjordane i alt 623 nye gardsbruk. Selskapet Ny Jord spela ein aktiv rolle i nydyrkingsarbeidet i mellomkrigskrigtida, og særleg merka Jølster seg ut som den store nydyrkingskommunen med 57 nye bruk.

Ei mellomalderkyrkje langt til havs

I mellomalderen låg det ei kyrkje på Utvær. Utvær ligg åtte km vestanfor dei andre øyane i Solund, og er det vestlegaste punktet i Noreg som har vore busett. Kvifor vart det bygd eit gudshus bokstaveleg tala midt ute i havet?

Sjalu tenestejente drap gardkona

Sjalusi er diverre eit klassisk drapsmotiv. Slik var det også for tenestejenta Sigrid i Vetlefjorden ein gong på 1600-talet då ho la sin elsk på husbonden på garden. Men for å kapre han måtte ho få kona av vegen, og til det trengde ho hjelp.

Få nazistar i Sogn og Fjordane

Ingen fylke i landet hadde så få medlemmer av Quislings Nasjonal Samling som Sogn og Fjordane. Berre 396 fjordingar og sogningar var medlemmer i NS under 2. verdskrig, og mange av desse var innflyttarar og unge jenter som hadde kontakt med tyskarane. Fleire kystkommunar var så godt som frie for NS-folk.

Den heimekjære amtmannen

I 1763 vart Joachim de Knagenhjelm utnemnd til den første amtmannen i Sogn og Fjordane. Det første han gjorde, var å flytte heim til mor på Kaupanger hovedgård. Men berre åtte år seinare vart Knagenhjelm nærmast tvangsflytta til Nord-Noreg. Kvifor?
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no