I helgen skrev den bekymrede trebarnsfaren Gaute Brochmann i en kronikk på NRK Ytring at «barna våre er utsatt for et digitalt eksperiment som vi ikke kjenner konsekvensene av», etter at Ipad skulle bli en permanent del av undervisningen på barnets skole.
«Hva slags kunnskap har man om effekten på selve læringen? Hva vet man om hvordan det påvirker miljøet i klasserommet? Og hva slags forskning finnes det på effekten av at barn tvinges til enda flere timer foran skjermen på en digital enhet,» spurte Brochmann.
Psykolog: – Kan ødelegge en hel generasjon
Hver dag bruker åtte av ti norske ungdomsskoleelever tre timer på å se på en skjerm - utenom skoletiden. Psykolog Elke Rønningen er svært bekymret over utviklingen.
– I verste fall er konsekvensene at vi ødelegger en hel generasjon, sa Rønningen til NRK Debatten tirsdag.
– Det er sterke ord, svarte programleder Fredrik Solvang.
– Ja, det er sterke ord. Men det som skjer når barn bruker nettbrett så tidlig, og over så mye tid, er at de ikke lærer ferdighetene de trenger for å lykkes i den digitale verden.
Psykologen mener konsekvensene av at unge bruker time etter time hver eneste dag foran skjermer, er svært store.
Og at dette går ut over nettopp de ferdighetene de egentlig trenger for å «lykkes i den digitale verden»: Viljestyrke, og evnen til å konsentrere seg og utsette belønning.
– Da kan man ikke bli utsatt for en dopamindusj hele tiden, sier psykologen.
En av fire barneskoler i Norge har bestemt seg for å innføre nettbrett i undervisningen.
Rønningen frykter særlig signaleffekten fra skolene og ut til foreldre som diskuterer med barna om hvor lang tid de får bruke foran skjermene.
– Å bruke nettbrett i undervisningen er en veldig dårlig ide. Når skoler innfører nettbrett ned til første klasse, så sender det et signal til samfunnet om at nettbrett er et «ok» verktøy å bruke, når til og med skolen bruker det, sier psykologen.
BEKYMRET: Psykolog Elke Rønningen sa til NRK Debatten tirsdag kveld at konsekvensene av mye skjermbruk blant unge er at vi «i verste fall ødelegger en hel generasjon».
Foto: NRK– Den store teknologiutviklingen har skjedd i hjemmet
Agnete Husebye, som har 115.000 abonnenter på sin Youtube-kanal, og som ble kåret til årets youtuber under den årlige prisutdelingen Gullsnutten i år, mener mange foreldre heller bør se på sin egen nettbruk.
– Jeg tror problemet ligger hos foreldrene. De er mye på mobilen foran barna, som ser og lærer av det. I tillegg er det mange foreldre som bruker Ipaden som en enkel barnevakt, sier youtuberen.
Hun får i stor grad støtte av Per Henning Uppstad, professor i spesialpedagogikk ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.
Professor i spesialpedagogikk Per Henning Uppstad ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger.
Foto: Anne Lise Indrefjord / NRKHan er med i et pågående forskningsprosjekt som undersøker effekten av bruk av digitale verktøy i skolen.
– Den store endringen når det gjelder teknologibruk har jo skjedd hos foreldrene. Den største innføringen av teknologi skjer i hjemmet, men foreldre som sitter med nesa nedi mobiltelefonen, sier Uppstad.
– Jeg blir selv opprørt når ungene mine sitter med nesa i telefonen nesten hver gang jeg ser dem. Samtidig har jeg brukt fire eller fem timer på skjermtid denne dagen. Så da er jo spørsmålet om jeg kan forvente noe annet av barna.
Ingen store forskjeller i lese- og skriveferdighetene
Forskningsprosjektet Digihand startet i januar i fjor og skal følge flere skoleklasser gjennom 1. og 2. klasse. Noen av klassene har hatt håndskriftsopplæring det første året og ikke brukt nettbrett, mens andre klasser har hatt nettbrett i 1. klasse og utsatt håndskriften til 2. klasse. En tredje kategori er klassene som både har brukt nettbrett og skriving for hånd.
Spørsmålet er om det påvirker lese- og skriveferdighetene.
– Prosjektet er ikke ferdig, men det er foreløpig ikke noe som tyder på at det er markante forskjeller i lese- og skriveferdighetene til elevene i de ulike klassene, sier Uppstad.
Han mener det blir feil å kalle innføringen av nettbrett i skolen for et stort eksperiment.
– Det blir å tillegge teknologien en uforholdsmessig stor rolle, og det blir en grov undervurdering av læreren. Læreren er en fagperson som er trent til å gi best mulig læring ut fra de verktøyene og vilkårene som er der, sier Uppstad.
– Lærer å bli kildekritiske
Agnete Husebye mener det kan ha store fordeler å innføre nettbrett i undervisningen fra tidlig alder.
– Den største fordelen er at barn slipper å få servert all informasjon, de må bli vant til å lete etter den selv på nettet. De kan bli kildekritiske og lære å tenke kritisk rundt det de leser på nett, noe som er dritviktig når de kommer senere i livet og finner ut at ikke alt man leser er sant.
