De evige vinjaktmarker

– Å ikke kunne leve et normalt liv når man er i 50-årsalderen og er alene med et barn, er som å bli skjøvet ut av samfunnet av Vinmonopolet, sier «Nora».

NRK kjenner identiteten til «Nora» og de andre i denne saken, men har gitt dem andre navn enn sine egne. De sier at frykten for konsekvensene av å stå fram er for stor.

Gjennom fire år som ansatt i Vinmonopolet har «Nora» hatt mange ulike kontrakter i flere butikker.

Den minste kontrakten var på 2,5 timer i uka. Etter det har den gått noe opp, ofte i midlertidige kontrakter, for å så senkes igjen.

Lønna har dermed vært ustabil.

Ifølge lederen i fagforeningen Handel og kontor, Christopher Beckham, har hans tillitsvalgte i Vinmonopolet ingen saker som dreier seg om fryktkultur.

Men sier at arbeidsforholdene NRK beskriver ikke er innafor.

– Vinmonopolet har en særstilling i det norske samfunnet. Ledelsen har et ansvar for å gå foran med å skape en heltidskultur, fremfor en deltids- og fryktkultur, sier Beckham.

I «Noras» tilfelle har jobbsituasjonen ført til at den godt voksne kvinnen ikke får lån til å kjøpe bolig. NRK har sett dokumentasjon på dette.

– Maktesløshet og krenkelse er det jeg kjenner, oppsummerer hun.

Vinmonopolet avviser at det finnes en fryktkultur i bedriften.

Ved alltid å være tilgjengelige, har «Nora», «Martin», og «Sara» i flere år i praksis jobbet fulltid, eller nært opp mot det.

Men ved å ikke få kontraktsfestet alle sine timer, mister de rettigheter og forutsigbarhet andre med fulltidskontrakter har.

Som for eksempel planlagte vakter, betalt ferie og medlemskap i Statens Pensjonskasse. Medlemskap der har de først rettigheter på ved kontrakt på 7,5 timer eller mer.

Samtidig bærer de på frykten for å ikke få nok timer neste måned.

Det at de ikke får flere timer på kontrakten provoserer dem.

– De har jo tydeligvis timer å gi oss, siden vi stadig får ekstravakter. Da burde vi også få mulighet til å få dem på kontrakt, sier alle NRK har snakket med.

En av dem NRK har snakket med ba om medarbeidersamtale med sjefen sin. Hun hadde søkt på samme stilling som hun allerede har hatt i mange år, bare med flere timer.

– Jeg kan ikke leve på fire timer i uka, så jeg hadde håpet å få flere timer. Jeg hadde blitt glad for bare noen timer ekstra. Det hadde hjulpet så masse på livet mitt, sier «Sara».

Halvor Bing Lorentzen, direktør for kommunikasjon og samfunnsansvar i Vinmonopolet, skriver i en e-post til NRK at de har fått gode tilbakemeldinger fra ansatte.

– Vinmonopolet er en bedrift hvor ansatte i stor grad trives på jobb, og ønsker å bli lenge. Vår siste medarbeiderundersøkelse viser at det samlet for Vinmonopolet er et godt arbeidsmiljø med høyt engasjement og et godt lederskap. Gjennomsnittlig ansettelsestid i Vinmonopolet er 16,9 år, skriver han.

Flest på deltid

«Nora»,«Martin», og «Sara» er langt fra de eneste som har deltidskontrakt hos Vinmonopolet. Det viser årsrapportene til den statseide bedriften.

– Det er mange deltidsansatte i Vinmonopolet, skriver Lorentzen.

Les hele svaret fra Vinmonopolet lenger ned i saken.

«Sara» fikk ingen av timene som var lyst ut. Hun ble heller ikke kalt inn til intervju.

Butikkledelsen sier i møte med «Sara» at det var søkere med mer ledelseserfaring, til tross for at dette ikke var en del av utlysningen.

NRK har hørt lydopptaket fra møtet, som bekrefter dette, og sett utlysningen.

– De kunne i det minste hatt meg på intervju. Det jeg har gjort i den butikken, alle reisene jeg har vært på, og alt jeg har stilt opp ekstra betyr ingenting for dem. De bryr seg ikke om at vi trives i en butikk og vil bli der, sier «Sara».

Hvor mange som jobber ufrivillig deltid i Vinmonopolet er vanskelig å si.

Men NRK har snakket med flere som bekrefter «Nora», «Martin», og «Sara» sin historie, men de ønsker ikke uttale seg. Selv ikke anonymt.

De hevder det kan få konsekvenser.

De sier at arbeidssteder forsvinner fra lista etter at ønsket om flere vakter er blitt fremmet for sjefen.

Ledige vakter vises ikke lenger. Vaktbud de gir blir avslått og mertid tilbys på plasser sjefene skal ha fått vite at de mistrives, hevder de.

«Nora» ble plassert i en butikk med lite kundekontakt hvor hun ikke trivdes.

– Jeg holdt det ikke ut, sier «Nora».

Hun ble sykemeldt og tok senere ut avspasering for å jobbe med noen annet i sommer. I august dro hun tilbake.

Vinmonopolet sier dette er ukjent for dem.

– Det kommer påstander her om en fryktkultur for ledelsen, og en redsel for å bli straffet ved ikke å få vakter. Det er leit at enkelte ansatte har en slik opplevelse, men dette er ikke noe vi kjenner oss igjen iblant ansatte i Vinmonopolet.

Det skriver Halvor Bing Lorentzen, i Vinmonopolet i e-posten.

Les hele svaret nederst i saken.

Skremselskultur

To ansatte gikk i 2018 til Tvistemålsnemda med et krav om å få kontrakt tilsvarende de timene de faktisk hadde jobbet de senest 12 månedene.

Det har du etter loven krav på, hvis den har vært jevn og uten midlertidige kontrakter med de ekstra timene.

De ansatte vant frem og skulle få større kontrakter, men Vinmonopolet var ikke ferdig med saken. De tok den videre til tingretten.

Kvinnene vant også der, og slapp dermed saksomkostninger.

Men kampen hadde en økonomisk risiko. Både i form av å ikke oppnå større kontrakt, og å kanskje måtte betale saksomkostninger.

Theodor Falconer Sundal er advokat i Dalan Advokatfirma.

Han hørte første gang om problematikken som tas opp i denne saken for omtrent et år siden, men få har blitt klientene hans.

Sundal forteller at flere har tatt kontakt med ham på telefon og e-post for å få saken sin vurdert.

– Men når de har forstått at det innebærer en større prosess med Vinmonopolet, har de ikke ønsket å gå videre. De er redd det får konsekvenser, sier han til NRK.

Han slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten etter arbeidsmiljøloven.

– Jeg vurderer det som problematisk at arbeidstakere som tar opp disse forholdene opplever å bli møtt med sanksjoner som endring av arbeidskontrakt eller opplever å få færre vakter og blir omplassert, sier han.

Vanskelig å finne noe annet

Det gjelder alle NRK har vært i kontakt med i denne saken.

Flere av de vi har snakket med fikk midlertidige kontrakter under korona på opp mot 100 prosent. Det samme som de i praksis jobbet i flere år før pandemien slo inn.

Nå når pandemien i stor grad er over, må de tilbake på sine gamle kontrakter med noen timer fast arbeid i uka. Igjen starter jakten på vakter.

Stresset har økt sier «Nora».

– Vi er flere deltidsansatte enn før pandemien som vil ha de samme vaktene.

Likevel fortsetter de i jobben.

Som statseid bedrift med monopol på alkoholsalg til hjemmebruk i Norge, føler ansatte NRK har snakket med at Vinmonopolet har monopol på deres kompetanse.

De føler de ikke har noen andre steder å gå.

– Vi lever med det her, og vi gjør det fordi vi elsker det vi holder på med, mener «Martin».

– Det er en så stor skandale at en statseid bedrift holder på sånn. Jeg klarer ikke holde kjeft mer, sier «Nora».

Fra slutten av august har hun måttet motta dagpenger fra Nav ved siden av sin nåværende faste kontrakt på 10,5 timer i uka. Også dette har NRK sett dokumentasjon på.

– Det er veldig merkelig hele greia. For det må jo være bedre for samfunnet at man har en person ekstra som jobber mer på Vinmonopolet enn at man har en person ekstra som går på Nav, ettersom det er samme statlige kasse nesten, sier «Nora».

NRK har gjort enkelte endringer etter at denne saken ble publisert første gang. Enkelte uttalelser i den opprinnelige saken er tatt vekk, og flere av tilsvarene fra Vinmomopolet er løftet slik at de gjengis rett etter at kildens påstand blir fremmet. Vi har også lagt inn kommentarer fra fagforbundet Handel og Kontor, som først ikke ønsket å uttale seg.