- Vi ser terapeutisk kloning som det å lage et menneskeliv utelukkende for å bruke det til forskning, sier helseminister Dagfinn Høybråten.
Mål i seg selv
Regjeringen mener at mennesket er et mål, og kan det kan aldri gjøres til et middel alene. Høybråten er ikke redd for at forbudet kan hindre forskerne i å komme frem til nye og gode behandlingsmetoder.
- Det finnes andre veier til målet, som ikke truer menneskeverdet på samme måte, sier han.
Debatten om terapeutisk kloning toppet seg da det ble kjent at amerikanerne hadde klonet et menneskefoster. Både i Norge og i utlandet var reaksjonene sterke.
I november fikk regjeringen råd fra en gruppe lekfolk satt ned av bioteknologinemda og Teknologirådet. Panleget rådet regjeringen til å forby terapeutisk kloning, men menet det bør kunne forskes på befruktede egg som er til overs etter prøverørsbefruktning.
Dagfin Høybråten mener det finnes andre veier til medisinsk kunnskap som ikke er en trussel mot menneskeverdet. (Foto: Scanpix/Morten F. Holm)
Dette rådet følger ikke Høybråten. - Vi vil satse på forskning på stamceller fra fødte personer, og vi setter av 1,5 millioner kroner til det allerede i år, sier han.
For tidlig
Anne Husebekk er forsker og avdelingsoverlege ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, og hun synes regjeringen er for tidlig ute med forslaget.
- Som forsker forstår jeg ikke regjeringens ønske om å forby terapeutisk kloning, sier hun. Husebekk mener helseministeren ikke skiller klart mellom kloning av mennesker og bruk av kloning til å fremskaffe celler til behandling av sykdom.
Husebekk sier regjeringen bør godkjenne terapeutisk kloning, slik den britiske regjeringen har gjort og den svenske regjeringen går inn for.
Medisinske formål
Forskerne tror terapeutisk kloning kan gi ny innsikt i menneskelige sykdommer.
Terapeutisk kloning er en teknikk lik den som blant annet ble brukt til å skape sauen Dolly. Hensikten er ikke å skape nye mennesker, men å hente ut stamceller som kan brukes til medisinsk forskning.
Stamceller kan brukes til å utvikle alle typer vev, både nerver, muskler, organer og ben. Forskere mener metoden vil øke forståelsen av menneskelige sykdommer og lidelser, og gi mulighet til bedre behandling av sykdommer som Alzheimer, diabetes og multippel sklerose.