Vi vil ikke lese om Lommemannen

Det viser tall i en undersøkelse Norstat har utført på vegne av NRK.

Siden Lommemann-saken startet i Follo tingrett 2. november har aviser, radio, tv og i særlig grad nettaviser flommet over av Lommemann-stoff.

• Les alt om Lommemann-rettssaken

Journalister har sittet i rettssalen og fortløpende formidlet fra retten hva vitner, fornærmede, pårørende og tiltalte og de øvrige aktørene i retten til enhver tid har sagt og gjort.

Ubehagelig og uinteressant

42 prosent sier de ikke har interesse av å lese detaljene fra Lommemann-saken.

Litt flere menn enn kvinner svarer dette, det samme gjør personer med mer enn 4 års høyskoleutdannelse og personer som bor i by mellom 5000 og 50.000 innbyggere.

• Si hva du mener nederst i saken

29 prosent sier de synes det er ubehagelig å lese detaljene.

Litt flere kvinner enn menn svarer at det er ubehagelig å lese. Det samme gjør personer som har mellom 1 og 3 års utdannelse, personer som bor på landsbygda og de i alderen 30 til 39 år.

– Mettet på detaljer

– Det overrasker meg på ingen måte at folk føler seg rimelig mettet. Flere detaljer trenger man ikke, man vet hva dette angår, sier Tim Brennen.

Han er professor i psykologi ved psykologisk institutt, Universitetet i Oslo.

– Jeg tenker to ting. Det ene er at det er oppløftende at såpass mange reagerer på graden av detaljrikdom. Detaljer er ikke nødvendig for å få frem sakens omfang eller karakter. Samtidig tenker jeg at det er en sak som skal opprøre oss, sier psykolog Atle Dyregrov, leder Senter for Krisepsykologi i Bergen.

Overvurdert interesse

– Jeg tror mediene har overvurdert folks interesse for detaljrikdom. Her får vi en korreks fra dem som er bruker av mediene, som sier at her bør vi kanskje legge oss på en annen linje i lignende saker senere, sier Dyregrov.

Han tror pressen vil ta denne type dokumentasjon til etterretning.

– Når folk sier i fra slik bør det helt klart være en kilde til diskusjon i redaksjonene. Det håper jeg gjør at vi får en litt mindre detaljert, lite barnevennlig og traumeproduserende måte å formidle denne type saker på, sier Dyregrov.

Fem prosent liker detaljer

Fem prosent sier de liker å lese alt, også detaljene.

Aldersgruppen 40 - 49 liker dette i minst grad, det samme gjør folk bosatt på vestre østland. Aldersgruppen under 30 år liker det i størst grad.

– Vi sitter ikke og tenker hvor detaljert vil folk ha det. Vi tar helhetlige vurderinger på hva som er vår profil og hvordan vi dekker denne type saker. Likevel er det nok endel som opplever at det blir for mye i volum, sier Trine Eilertsen, sjefredaktør i Bergens Tidende.

Klangbunn i målinger

– Svarene har klangbunn i det som vi har merket på lesing, særlig på nett der vi kan måle det time for time og dag for dag. Da ser vi at interessen for selve rettssaken ikke har vært spesielt høy, sier Eilertsen.

– Det er naturlig at det vekker avsky hos folk å lese for detaljert om en slik sak, sier sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen.

– Samtidig er det en av de mer alvolige kriminalsaker Norge har hatt. Så et visst omfang må dekningen naturlig nok ha, sier han.

Ærlighet

Harald Stanghelle leder i Norsk Redaktørforening og politisk redaktør i Aftenposten sier svarene er tankevekkende.

– Men det at folk kjenner ubehag er en sunn reaksjon. Folk som ikke kjenner ubehag ved å lese en slik sak, har en del spørsmål å stille til seg selv, sier Stanghelle.

– Det er omfanget av saken som er interessant, og i noen av tilfellene er det selvfølgelig grovheten i det. Men vi prøver å unngå detaljer så langt vi kan, sier Eilertsen.

Samfunnsoppdrag

– At nær 3 av 4 synes det er ubehagelig å lese detaljer fra Lommemannsaken, er forståelig. Ingen ønsker egentlig å få innsyn i slike saker som berører noen av de svakeste av de svake, nemlig troskyldige barn, sier nyhetsredaktør i Nrk, Jon Gelius.

Gelius sier det likevel er pressens oppgave også å formidle det brutale og ubehagelige.

– Det er en del av samfunnsoppdraget vårt og ville være en journalistisk forsømmelse om vi holdt skjult, sier Gelius.