Vi har sjekket Sps kampsak nummer én

• Sentralisering var tema i «Detektor» på NRK1. Se innslaget her!

Stortingets sekretærer noterte datoen 31. mai 2017. Det var siste spørretime før sommeren. Trygve Slagsvold Vedum, lederen for «distriktenes parti», sto på talerstolen med en kjepphest.

Han sa:

Vi ville sjekke denne påstanden, som også er blitt gjentatt på mange andre talerstoler. Senterpartiet har, om du spør dem, en lang liste med kritikk mot regjeringen for det de mener er distriktsfiendtlig politikk.

Men denne siste dagen i mai trakk Vedum frem følgende punkter han mener særlig bidrar til å gjøre denne regjeringen til den mest sentraliserende i historien:

• Nedlegging av lokalsykehus
• Nedlegging av Nav-kontor
• Nedlegging av kommuner
• Nedlegging av lensmannskontor
• Reduksjon i antall gårdsbruk

Vi går gjennom Vedums liste punkt for punkt. Men først skal vi se på det som kanskje er den mest brukte definisjonen på sentralisering, den som handler om flyttestrømmer fra små til større steder.

Flytting

Denne formen for sentralisering, som også kalles urbanisering, skjøt fart i Norge under den industrielle revolusjon og det store hamskiftet i jordbruket på 1800-tallet, da det ble behov for færre hender i landbruket og flere hender i fabrikkene i byene.

Denne utviklingen har fortsatt ufortrødent frem til vår tid. Statistisk sentralbyrå deler opp landets kommuner i fire kategorier etter sentralitet. Med sentralitet menes en kommunes geografiske beliggenhet sett i forhold til et senter hvor det finnes sentrale samfunnsfunksjoner som post, bank, butikk, politi og så videre.

De mest sentrale kommunene er de største byene i Norge og kommunene rundt dem.

Grafen under viser befolkningsveksten for de fire kategoriene, fra mindre sentrale til sentrale kommuner. Hvis veksten er over null, har det vært en befolkningsvekst det året.

Som vi ser, er det kun i de minst sentrale kommunene det har vært tilbakegang i folketallet.

I de mest sentrale kommunene har det vært størst befolkningsvekst, uavhengig av hvem som har vært statsminister. Men veksten i sentrale kommuner de senere årene har faktisk vært lavere enn i foregående år.

Seniorrådgiver Even Høydahl i SSB sier til NRK at andelen av befolkningen som bor i de mest sentrale delene av landet, har økt så lenge SSB har målt dette.

– Statistikken sier hvordan utviklingen har vært, men sier ingen ting om årsakene bak. Effekten av politikk kan ikke isoleres fra andre forhold. Uansett kan det ikke leses ut fra statistikken at sentraliseringen har vært spesielt sterk de siste årene. Men på den annen side tar det gjerne noe tid før effekten av politikk vises i statistikken, sier Høydahl.

Lokalsykehusene

Nedlegging av lokalsykehus bidrar til økt sentralisering, hevdet Vedum. Vi har kontaktet Helse- og omsorgsdepartementet for å få listen over nedlagte sykehus de siste årene. Den viser at to sykehus er blitt nedlagt under Solberg-regjeringen, mens fem sykehus ble nedlagt de åtte årene da Senterpartiet satt i regjering.

Nedlagte sykehus siden 2005

Harald Baldersheim, professor emeritus i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, mener derimot at sykehusreformen som ble gjennomført av Stoltenberg-regjeringen rundt år 2000 var langt mer sentraliserende.

Da ble ansvaret for sykehusene flyttet fra fylkeskommunene til staten.

– Det betydde en dramatisk flytting av makt og myndighet til staten, til hovedstaden, til regjeringen. Konsekvensene av det har vi sett nesten hvert eneste år senere. Før gikk protester mot nedleggelse av lokalsykehus til fylkeshovedstedene rundt omkring der fylkeskommunene holdt til. Nå kommer folk i busser til Stortinget til Løvebakken for å protestere. Det er en dramatisk sentralisering, sier Baldersheim til NRK.

Nav-kontorer

Selve Nav-reformen, som slo sammen tre etater til en, ble startet i 2006. Nav selv opplyser at det er blitt åtte færre Nav-kontorer under denne regjeringen. Regjeringen har varslet at de vil i fremtiden ha færre og større enheter, men det er ikke blitt gjennomført ennå.

Lensmannskontorer

Som en del av politireformen i 2015 ble 115 lensmannskontor og politistasjoner lagt ned. Men grunnlaget for denne reformen ble egentlig lagt av den forrige regjeringen og daværende justisminister Grete Faremo. Til protester fra Senterpartiet som satt i den samme regjeringen.

– Dette er en reform som har stått på dagsorden de siste 30 årene. Tanken om behovet for å forenkle og få færre politidistrikt og lensmannskontor er på ingen måte ny, og på ingen måte født med denne regjeringen, sier Baldersheim.

Kommunesammenslåinger

I juni i år vedtok Stortinget at det skal bli 72 færre kommuner i Norge. Før kommunereformen i 2014 var det 428 kommuner, og i 2020 vil antallet være redusert til 354 kommuner.

Men det har vært gjennomført større og mer omfattende kommunereformer her i landet tidligere. Fra 1957 til 1967 ble det 290 færre kommuner. I disse årene ble antallet kommuner redusert fra 744 til 454.

Bare i 1964 ble 164 kommuner borte.

– På 1960-tallet var det en ganske hardhendt kommunesammenslåing. En brukte lengre tid på den, men samtidig så var den ganske hardhendt, så jeg vil si at kommunereformen nå har blitt gjennomført med silkehansker til sammenligning, sier Baldersheim.

Gårdsbruk

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2002 og 2003 ble lagt ned over 3500 gårdsbruk hvert år. Nå forsvinner det færre, under 1000 gårdsbruk i året.

– Det har vært en vedvarende nedlegging av gårdsbruk. Det var en topp tidlig på 2000-tallet hvor det ble lagt ned mellom tre og fire tusen bruk i året. Deretter er det blitt gradvis færre og færre nedlagte bruk, sier forsker Jostein Vik, ved Norsk senter for bygdeforskning.

Grunnen til at tallet på gårdsbruk går ned, er at landbruket blir stadig mer effektivisert. Man produserer mer på færre enheter, og brukene blir stadig større, ifølge Vik.

Vedum: – Se helheten

Vedum mener man må se helheten i politikken for å forstå hvor sentraliserende Solberg-regjeringen har vært.

– Her har det vært sentralisering innenfor kommune, politi, forsvar, til og med skattepolitikken har vært sentraliserende, landbrukspolitikken har vært sentraliserende.

– Hvordan forklarer du at man ikke ser spor av den massive sentraliseringen som du snakker om i statistikken?

– Når man ser på befolkningsstatistikk, er den største faktoren nå arbeidsinnvandringen som har stoppet litt opp til Norge de siste årene. Derfor er det ganske vanskelig å sammenligne en periode med en annen. Hvis du flytter statlige arbeidsplasser fra et lite sted, så merker du ikke det på befolkningsstatistikken i morgen, men over tid. For da blir det vanskeligere for familier å flytte ditt.

– Så når du sier: Erna Solberg har styrt den mest sentraliserende regjeringen dette landet noen gang har sett, så kommer du egentlig med en spådom, du snakker ikke om hvordan det har vært, men hvordan det kan komme til å bli?

Nei, jeg snakker om politikkens innhold, altså de politiske valgene vi gjør. Det er jo hvordan er det vi organiserer offentlig sektor, hvordan organiserer vi skattepolitikken, hvordan organiserer vi næringspolitikken. Alle de grepene har vært sentraliserende.

– Det ligger an til at det bli 72 færre kommuner i denne runden. Fra 1957- 1967 ble det 300 færre. Så her tar du kategorisk feil?

– Men det er viktig å huske på at det var flere kommuner å legge ned den gangen. Det er litt skummelt å sammenligne tall for tall.

– Det ble lagt ned nesten 4000 gårdsbruk i 2002 og 2003, mens det nå blir lagt ned under 1000 i året. Hvordan kan du da ha rett?

– Når det er færre bruk å legge ned, blir tallet litt lavere. Det er veldig viktig å huske på.

Vurdering:

Å ytre seg mot sentralisering er en ærlig politisk oppfatning – men Detektors oppgave har vært å kontrollere fakta i Vedums konkrete påstand. Og i dette tilfellet viser gjennomgangen av både offentlig statistikk og kompetente kilder at Trygve Slagsvold Vedums eksempler ikke dokumenterer hans påstand om at Solberg-regjeringen er norgeshistoriens mest sentraliserende.

Vurderingen er gjort av programredaktør Kyrre Nakkim og prosjektredaktør Lars Kristiansen